Jeg har hatt barndommen i Songdalen, studietiden i Kristiansand og som voksen etablert meg med familie i Søgne. Som kommunestyrerepresentant i Songdalen var jeg sterkt motstander av kommunesammenslåingen. Som bystyrerepresentant i nye Kristiansand var oppdraget å gjøre storkommunen til en god kommune for alle innbyggerne.
Kristiansand ble kalt «dysfunksjonell» av Sp-topp. Da gjorde hun noe hun sjelden gjør.
Jeg har møtt ansatte som gjør en kjempe innsats i jobben sin hver dag. Jeg har møtt ett næringsliv som jobber og står på for regionen sin. Jeg har møtt folk med dugnadsånden i beinmargen, som virkelig er ildsjeler for sitt lokalsamfunn. Alt dette i Kristiansand kommune.
Alle kommuner har sine sterke og svake sider, og to innbyggere kan ha ulik opplevelse av det samme tjenestetilbudet. Men for at en kommune skal fungere godt, er man avhengig av at alle drar lasset sammen. At alle har ett ønske om å få dette til å fungere, man trenger ett solid fundament.
Når en eller flere parter ikke blir med frivillig i byggingen, da har man ikke et solid fundament. Det er som kjent krevende å bygge stein på kvikkleire.
Jeg synes det er synd at debatten om folkeavstemming i Søgne og Songdalen har blitt så polarisert. For meg handler det om en ting. Å lytte. Kun ved å la innbyggerne bli hørt om deres mening om storkommunen vil vi klare å gå fremover igjen, sammen. Sammen kan vi lage fundamentet så sterkt som det bør være, enten i Kristiansand som storkommune, eller i flere gode nabokommuner.
Som stortingsrepresentant og innbygger i både Søgne og Kristiansand vil jeg ikke være med på å snakke ned kommunen min. Jeg er glad i Kristiansand, både med og uten Søgne og Songdalen.