I likhet med de andre forbrenningsanleggene, så vurderes det heller ikke i Kristiansand andre alternativ enn forskjellige former for karbonfangst. Ikke om det faktisk burde være en helt annen prosess.

Da avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo fikk avslag fra EUs Innovasjonsfond på sin søknad om finansiering til karbonfangstanlegg, fikk et spansk forgassingsanlegg i samme størrelse finansiering. Det har likevel ikke vært merkbar interesse her i Norge for hvorfor EUs Innovasjonsfond prioriterte disse så forskjellig. Spanjolene skal bruke avfallet som råstoff for å produsere metanol som et klimavennlig drivstoff.

Karbonfangstanlegget på Klemetsrud vil bli ca 3 ganger så stort som det på Returkraft, og det er vurdert til å koste 10 milliarder kr. Selve karbonfangstanlegget ved Returkraft er vurdert til 1,5 milliarder kroner. Havneanlegget i Marvika for å laste flytende karbondioksid på båter som skal transportere det til Øygarden, er vurdert til å koste rundt 0,4 milliarder kroner. 16 tankbiler skal gå i skytteltrafikk gjennom byen og transportere 140.000 tonn flytende CO2 pr år. Disse transportkostnadene er vurdert til 50 mill kr pr år. Statkraft vurderer årlige driftskostnader for karbonfangstanlegget ved avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal ved Trondheim til kr 150 - 200 mill kr pr år. Til sammenligning var investeringene ved Returkraft for 10 år siden ca 1,5 milliarder kr. I 2021 var driftsinntektene til Returkraft 213 mill. kr og driftskostnadene 166 mill. Karbonfangst på Returkraft vil medføre en voldsom endring av økonomien ved Returkraft og en formidabel økning av kostnadene for avfallshåndteringen i Agder.

Eksplosjon ved havneanlegget eller andre ulykker ved transport og lagring av flytende CO2, medfører store farer for befolkningen i et stort område rundt anleggene og transporten av CO2.

Før den endelige avgjørelsen om karbonfangst ved Returkraft tas, må det avklares politisk hvordan dette skal finansieres. Til syvende og sist er det vi alle som skal betale dette gjennom høyere skatter og avgifter. En slik prioritering må bli gjenstand for en omfattende offentlig diskusjon, og ikke bare bli punkter til diskusjon over et wienerbrød i politiske utvalg og styrer i interkommunale selskap. Karbonfangstanlegget og tilhørende infrastruktur vil medføre enorme konsekvenser for byen og oss innbyggere. Underlaget for en slik fullstendig vanvittig beslutning bør virkelig være godt.

Eksplosjon ved havneanlegget eller andre ulykker ved transport og lagring av flytende CO2, medfører store farer for befolkningen i et stort område rundt anleggene og transporten av CO2. CO2 er tyngre enn luft, og vil legge seg ved bakken og fortrenge oksygenet i lufta. Forholdsvis lave konsentrasjoner i lufta kan medføre kvelning og at forbrenningsmotorer slutter å fungere ved evakuering. Det er langt fra en harmløs aktivitet som planlegges for området fra Langemyr til Marvika.

Lenge før et eventuelt karbonfangstanlegg ved Returkraft og havneanlegg i Marvika vil bli operativt, vil det være helt andre prosessanlegg for avfall i drift andre steder i Europa, som bruker tilsvarende avfallsmengder som råstoff for ny verdiskaping og produksjon av energibærere som erstatter fossile drivstoff. Vedtar politikerne våre å bygge karbonfangstanlegg ved Returkraft uten å avklare slike alternativ, så vil det være en grov forsømmelse som kan medføre store feilinvesteringer, meningsløse kostnader for innbyggerne og føre utviklingen av nye grønne næringer på blindspor.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.