Følgende stod på trykk i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen den 9. august i år:

«I sommer har vi valgt å begå sivil ulydighet på Mineralparkens grunn. På grunn av de stadige oversvømmelsene (som forårsakes av for høy vannføring), kan ikke kommunen gi oss tillatelse til å sette opp nye byggverk nær vannet».

Det er Otteraaens Brugseierforening (OB) og Agder Energi Vannkraft (AEVK) som regulerer vannføringen i Otra, der Mineralparken har sin virksomhet. Vi skriver dette leserinnlegget for å få fram noen viktige fakta i saken, oppklare noen misforståelser og imøtegå Mineralparkens påstand om for høy vannføring.

Først av alt: Kommunene fastsetter byggegrenser (i byggeteknisk forskrift) for områder som ligger langs et vassdrag med grunnlag i flomberegninger, som oppdateres ved behov. Disse flomberegningene utføres av uavhengige fagfolk, og bygger blant annet på hvor stor flom man kan forvente én gang i løpet av en periode på 200 år – altså en stor flom som oppstår veldig sjelden.

Disse byggegrensene får konsekvenser for alle som bor og har sin virksomhet langs vassdraget, ikke bare for Mineralparken.

I løpet av de siste årene har flere kommuner i Setesdal økt byggegrensen langs Otra. Dette har blant annet sammenheng med føringer fra NVE om at lokale planmyndigheter skal hensynta forventninger om mer ekstremnedbør. Denne forventningen skyldes klimaendringene. Det er altså fagmyndighetenes forventninger om fremtidige flomstørrelser som ligger til grunn for kommunenes vedtak om økte byggegrenser – ikke observerte, mindre oversvømmelser.

Vassdragsreguleringene i Otra ble etablert for mange tiår siden – lenge før Mineralparken ble etablert.

Vassdragsreguleringene i Otra ble etablert for mange tiår siden – lenge før Mineralparken ble etablert.

Mineralparken har over lang tid og ved flere anledninger hevdet at vassdragsreguleringene i Otra hindrer en videre utvikling av parken. I februar 2020 tok Mineralparken ut stevning mot OB og krevde erstatning for økonomisk tap som parken hevder den er påført pga. reduserte utviklingsmuligheter. Mineralparken vant ikke fram med sitt erstatningskrav i tre rettsinstanser. OB vant saken fullstendig. Domstolene slo fast at vassdragsreguleringene virker flomdempende. Uten OB sine reguleringsanlegg hadde flommene blitt større, og de hadde forekommet hyppigere.

Slik vi ser det, er hovedårsaken til de påståtte problemene med høy vannstand at Mineralparken har bygget for nærme Otra.

Mineralparken ligger ved Breiflå ved Otra, ca. 11 km nord for Kilefjorden i Evje og Hornnes kommune.

Den til nå største vannføringen ved Kilefjorden ble observert i 1933 (1.045 m3/sek). Det året ble hele Setesdal overflommet – mange valldøler måtte bruke båt for å komme seg til kirke.

Siden etableringen av de store vannmagasinene i øvre del av Setesdal har ikke Kilefjorden vært berørt av skadeflom. Dette bl.a. fordi regulanten OB sørger for å tappe ned vannmagasinene i forkant av meldinger om store nedbørsmengder. Til tross for dette blir ikke vannmagasinene vektlagt i særlig grad ved beregning av flomsoner og byggegrenser. Dette skyldes at Otra ikke lar seg regulere i situasjoner med ekstreme nedbørsmengder når vannmagasinene er fulle. Beregningene av flomsoner og byggegrenser må derfor hensynta at fremtidige flommer kan gi betydelig høyere vannføring enn i 1933 dersom flere episoder med ekstremnedbør opptrer etter hverandre.

Mineralparken hevder også at AEVK, som eier og driver de aller fleste av kraftverkene i nedre del av Otra, driver kraftverkene på en slik måte at parken ikke får utvikle seg slik de har planer om. AEVK kan ikke se at det er grunnlag for en slik påstand.

For det første: Forholdene i Soga (den naturlige innsnevringen mellom Kilefjorden og dam Gåseflå) har betydning for vannstanden i Kilefjorden.

For det andre: Vannstanden ved dam Gåseflå har en helt marginal innvirkning (maksimalt i størrelsesorden ca. 30 cm over naturlig vannstand) på vannstanden i Kilefjorden. Selv ved moderat vannføring (dvs. betydelig under flom) opphører dam Gåseflå å gi et bidrag til økt vannstigning i Kilefjorden. AEVK er i dialog med NVE og berørte kommuner om hvordan man eventuelt kan overholde kravet om høyeste regulerte vannstand (HRV) i Kilefjorden for alle driftsvannføringer. AEVK vil vurdere tiltak som kan øke den naturlige gjennomstrømningen i Soga, men det er NVE som til syvende og sist tar stilling til om et slikt tiltak er hensiktsmessig med grunnlag i de berørte interessene.

For det tredje: Mineralparken har over flere år tatt i bruk områder som opprinnelig hørte til Otras elveleie. Bilder som viser utviklingen på Breiflå de siste tiårene viser dette med all tydelighet. Ved å gjøre dette har Mineralparken gjort seg ekstra sårbare.

AEVK er selvfølgelig villig til å gå i dialog med Mineralparken, men da må ledelsen i parken forholde seg til fakta i saken. Verken AEVK eller OB er ansvarlig for de utfordringene som Mineralparken opplever i forhold til byggegrensene. Det er planmyndighetene, og ikke AEVK, som fastsetter byggegrensene.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.