Jeg kan trygt si at mistilliten ble forsterket etter dette møtet. Det kanskje eneste som fremsto som åpent ved dette møtet, var at møtet formelt var åpent. Men følelsen av at «noen hadde snakket sammen», var sterkt til stede.

Styremøtet fremsto som et «spill for galleriet» som toppet seg ved at den styrelederen som selvsagt er utpekt og ikke folkevalgt, presterte å angripe lokale politikere for deres engasjement for sykehustilbud. Han mente at dette vanskeliggjorde styrets arbeid. Og siden folkevalgte var til stede, fikk jeg en følelse av at dette var å betrakte som en advarsel. En advarsel om at det kanskje ville gå ut over sykehustilbudet til våre innbyggere, hvis vi ikke gikk stillere i dørene i framtida. Når det gjaldt essensen i kritikken knyttet til innholdet i sykehustilbudet, fremsto han imidlertid som en tåkefyrste.

Etter å ha fulgt med på hva som skjer på sykehusfronten på nært hold noen år, fremstår dessverre kommunikasjonen og prosesser som bevisst manipulerende og lite åpne/demokratiske. Dette er sterke ord, men det forsterkes av hva som faktisk skjer og hvordan det skjer. Styremøtet 6. oktober bekreftet dessverre disse sterke påstandene.

De hederlige unntakene i dette møtet var de modige unge voksne som hadde fått hjelp med sine spiseforstyrrelser og som hadde møtt opp for å markere motstand mot nedleggelse av dette livsviktige tilbudet i Arendal.

Stor takk også til de tillitsvalgte sine representanter i styret, som var klokkeklare i møtet med faglig troverdighet og med pasientene og ansattes beste som sitt kompass.

Frustrasjonen har bygd seg opp over tid, og det er en rekke årsaker til at tilliten til sykehusdirektør og flertallet i styret er mildt sagt frynsete. Her er noen konkrete eksempler på dette:

• Stenging av varmtvannsbassenget ved sykehuset i Arendal.

• Legen i Flekkefjord som feilbehandlet en rekke pasienter, uten at ledelsen grep inn.

• Nedlegging av post C i Arendal; livsviktig tilbud til voksne med spiseforstyrrelser.

• Nye utredninger av sommerstengning av barneavdelingen i Arendal.

• Utrygghet som ofte kommuniseres i forbindelse med fødeavdelingen, akuttmottaket og PCI (hjerteavdelingen) i Arendal.

• Prioriteringer knyttet til byråkrati og antall ledere, deres lønninger versus prioritering av pasientnær virksomhet.

Nå må alle politikere på Sørlandet ta kampen opp på nytt for våre tre sykehus, men ikke minst må vi få til en tverrpolitisk enighet om å fjerne dagens helseforetaksmodell. Dette er en modell som har et ensidig fokus på økonomi og produksjon, som er udemokratisk og byråkratiserende, men ikke minst tar oppmerksomheten bort fra det sykehus skal drive med: Pasientbehandling. Dette kan når som helst et politisk flertall på Stortinget gjøre noe med. Å drive et sykehus er noe annet enn å drifte en fabrikk. Helseforetaksmodellen er åpenbart svært skadelig for de som sykehusene skal være til for, nemlig pasientene.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.