Vindmøller og kraftkabler – et kostnad og miljøproblem

Eksempler på dette er nye kraftkabler fra land til oljeinstallasjoner til havs, kraftkabler til prosessanlegget på Melkøya, og utbygging av gigantiske vindmølleparker på land og til havs.

Når det gjelder de førstnevnte eksemplene så er det allmenn kjent at det totale regnskapet viser at disse verken er miljø eller økonomisk formålstjenlig. Tiltakene preges av trangen til å vise verden at Norge gjør noe uten å redusere olje og gassutvinningen, og har derfor en viss næringsmessig funksjon. Begrunnelsen for at kablene ikke bør installeres er for det første, at gassen som brukes til kraftproduksjon på oljeinstallasjonene er «kortreist» i motsetning til gassen som sendes i rørledninger til forbrukere på land. For det andre, krever installasjonen av disse kraftkablene enorme investeringer som heller burde benyttes på for eksempel oppgradering av våre miljøvennlige vannkraftverk. For det tredje, tapper det kraften fra landnettet som igjen øker prisnivået til både husholdninger og næringslivet. For det fjerde, er det betydelig energitap i å sende strømmen i milevis lange kabler. For det femte, er det stor usikkerhet hvilken effekt «vibrasjoner» fra kablene har på små og store organismer i havet.

Kraftproduksjon fra vindmøller høres ut som redningen for klimakrisen, men tar man i betraktning hele bildet fra utvinning av råstoff, produksjon, transport, utsprengning av landarealer, vedlikehold, og ikke minst destruksjon, så vil CO2 utslippet være betydelig større enn hva myndighetene, kraftselskapene, og produsentene liker å fortelle oss. En annen faktor er at vindmøllebladene er produsert etter komposittmetoden av ikke nedbrytbare materialer. Over tid slites de ned av vær og vind og dette materialet tilføres land og hav i form av mikropartikler. Vi vet at det allerede er altfor mye av dette i naturen, spesielt i havet hvor man ser betydelige negative tendenser.

At det er fokus på plast i havet er bra, og de «plukkeaksjoner» som organisasjoner, skoler, dykkerklubber oa utfører er prisverdig og håndterbart, men å få redusert mengden av mikroplast er bortimot umulig. I vestlige land er vi kommet relativt langt i å gjenvinne plastmaterialer, men det er langt igjen, fordi det stadig produseres mer og mer plast i alle varianter og langt fra alt blir ivaretatt på en miljøvennlig måte.

Et annet moment er hvordan det er tenkt å destruere og gjenvinne all restmaterialer på en miljøvennlig måte når vindmøllene er utrangert? En annen faktor, er hvordan disse vindmølleparkene påvirker trekkfugler. Man behøver ikke være fugleekspert for å se at en rekke arter er sterkt redusert og noen nesten utdødt.

Uttalelser som at kraftproduksjon fra vindmøller er bærekraftig, miljøvennlige, og CO2 nøytral, er løgn. Flere artsbestander er kritisk lave og en vesentlig årsak til dette er sammensatt men følgende forhold har nok betydelig innvirkning; øket havtemperatur, utslipp av næringssalter fra byer og landbruk, mikroplast, årevis intensiv seismikk på sokkelen, utslipp fra oljeinstallasjoner av store mengder produsert vann inneholdende biocider og andre kjemikalier, og til tider omfattende overfiske fra store høyteknologiske fiskefartøyer.

Det vi aller minst trenger nå er vindmølleparker som ny produsent av mikroplast.

De store spørsmålene bør være:

Hvilken kraftproduksjon bør bygges ut for å unngå å bygge ulønnsomme og forurensende vindmølleparker?

Hvorfor gjøres det ikke tilstrekkelig tiltak på oljeinstallasjonene for å effektivisere dagens gassdrevne kraftproduksjon, i stedet for å legge kraftkabler fra land?

Hvorfor satses det ikke mye mer ressurser på å øke kraftproduksjonen fra eksisterende vannkraftverk?

Hva er så betent med å bygge moderne utslippsfrie og sikre kjernekraftverk, gjerne i fjellhaller, kjølevann og fjell har vi jo nok av i dette landet?

Hvorfor skal kjernekraftverk være et politisk ikke-tema, når verden har omtrent 15000 atomvåpen, ca. 150 atomdrevne u-båter og det bygges stadig flere, både atomdrevne isbrytere og handelsfartøy?

Uten å ha lest den nye boka fra Hadia Tajik så er jeg i det minste enig i hennes uttalelse om det må et systemskifte i landets miljø og klimapolitikk. Jeg oppfordrer derfor Høyrepolitikerne til å henge med på dette, og komme opp med en godt gjennomtenkt fremtidsrettet nærings og miljøpolitikk, gjerne med forslag om at vindmølleparker erstattes med utslippsfrie kjernekraftverk.