Det var heller ikke bare medelevene som mobbet, men lærerne også fordi jeg var typisk venstrehendt. Jeg fikk ikke lov til å bruke den handa som det egentlig var naturlig for meg og bruke og han brølte til meg i klasse at jeg måtte bruke penhanda så hele klassen hørte på og det resulterte at også de jeg gikk på skole sammen med kom etter meg. Jeg flyttet da jeg hadde gått ut av fjerde klasse, men jeg måtte ta fjerde klasse på nytt på grunn av at de hadde engelsk i fjerde klasse på den skolen jeg begynte på og det ble langt verre med mobbingen der. Som voksen søkte jeg gjennom fagforeningen der jeg jobbet om å få ta et antimobbekurs og tro meg. Det var veldig givende. Det var psykologer og psykiater som underviste, og jeg kan i dag bruke mine egne opplevelser for å hindre andre i å komme i samme situasjon.
Og nå kommer jeg inn på det jeg vil skrive om. Først vil jeg spørre: Hva er mobbing? Mobbing er ondsinnet forfølgelse av de som det går utover det være seg direkte for eksempel i skolegården eller digitalt via mobiltelefon eller på data.
Så kommer spørsmålet. Hvor går grensen fra erting og til mobbing? Det er det ingen andre enn den mobbede som kan sette, og tålegrensen for hver enkelt person varierer. Det er en kjent sak at langvarig mobbing skader den som blir mobbet på det psykiske plan og det kan til og med for enkelte medføre at den som blir mobbet tar sitt eget liv. Hvem er det som er årsak til det? Det er selvfølgelig de som har forfulgt offeret så lenge at offeret ikke har orket mer. Er det da slik at de som har drevet med mobbing indirekte har medført til at liv har gått tapt? Ja så absolutt og det må de som mobber ha helt klart for seg at de indirekte har medført til drap. Selvfølgelig så er det de voksnes ansvar å hindre at slikt skjer, men hvordan skal det kunne avsløres. Jeg mener at foreldre og foresatte må følge mye mer med på det som barna gjør og skolen bør ha en plikt til å ta mobbing og arbeidet for å hindre det som et tema på skolen. Gjerne med hjelp utenfra og som har den rette lasten med seg.
Det er ikke flaut å gå til læreren å fortelle at de blir mobbet, og dersom læreren ikke griper fatt i det så er læreren også med på mobbeteamet. Så enkelt er det. At det er et alvorlig problem er det ikke til å unngå å se. Alt for mange ungdommer sliter på grunn av mobbing og det problemet må det virkelig gripes fatt i. Det gjør meg skikkelig vondt å lese det som står i avisen om mobbing. Jeg er pensjonist men er likevel så pass oppegående at jeg følger med i det meste som står i avisen og skriver dersom det er noe jeg håper jeg kan bidra med. Så får jeg håpe at dette som jeg nå har skrevet kan vekke interesse og at det kan bidra til å hjelpe mobbeofrene. Jeg har mer enn en gang hatt lyst til å oppsøke skoler og snakke om mobbing, men jeg håper at andre kan bidra i den jobben.
Jeg hilser til alle mobbeofre og håper at de kan få det bedre, også vil jeg si til mobberne at de må slutte å mobbe hvis de ikke vil ha på seg at de risikerer å bli indirekte mordere. Er det morsomt å ha det på seg resten av livet at dere er årsaken til at liv kan gå og går tapt?