Havner er som magneter på industri

Det er sunt med en viss skepsis til å sprenge plass til nye havneområder, til å investere betydelige summer i å etablere et industriområde, før man er sikker på at det kommer industri som vil benytte området.

Ingen vil ha ei steinrøys uten aktivitet i byen sin. Det er lett å skjønne.

Aller helst skulle man først hatt garantier for at noen vil bruke området, og deretter starte tilretteleggingen. Men rekkefølgen er alltid den motsatte.

Når ny industri, som for eksempel havvind, vil etablere seg i en region, velger den steder hvor den kommer raskt på plass. Industrien har ikke tid til å vente flere år mens et område reguleres og klargjøres. Derfor må kommuner alltid tilrettelegge før de kan tiltrekke.

Akkurat nå må flere kommuner langs sørlandskysten ta slike valg. Vil de å posisjonere seg, eller vil de sitte rolig og se på at etableringene kommer andre steder?

I mars er det varslet auksjon på konsesjon for å bygge ut Sørlige Nordsjø II, sør for Agder-kysten. Alt tyder på at kraftproduksjonen fra dette feltet vil bli ilandført i vestre del av Agder. I årene fremover kan vi derfor få utslippsfri vindkraft fra Nordsjøen. Økt kraftproduksjon vil skape nye industrielle muligheter, og bidra til lavere strømpriser for både bedrifter og husholdninger.

Agder har naturgitte fortrinn for å legge til rette for havvindbaser langs kysten. Næringen trenger tilrettelagte arealer for sammenstilling, service og drift av havvindanleggene. Det er ingen andre regioner som har bedre utgangspunkt for å etablere havvindbaser for Nordsjøen enn Agder. Vi har en beskyttet kyst med dypt vann og egnede arealer, i tillegg til en etablert leverandørkjede av ledende offshorebedrifter.

Etableringene vil komme raskt, og de vil komme der forholdene ligger best til rette. Skal kommunene i Agder som har slike arealer tilgjengelig, rekke å bli med i kappløpet, må kommunale planer og en uttrykt politisk vilje være på plass allerede nå.

Nylig var en større delegasjon med ordførere, næringssjefer, NHO og LO fra Agder på besøk hos Equinor for å diskutere norsk havvindsatsing. Equinor er en av aktørene som er interessert i å bygge ut Sørlige Nordsjø II. I løpet av Equinor-besøket var Agder-delegasjonen innom Aibel-verftet i Haugesund. Her er det stor aktivitet, både på verftet og i industrien rundt. Tommelfingerregelen i Haugesund er at 1 arbeidsplass i havna genererer 3-4 arbeidsplasser utenfor porten.

Estimater viser at en havvindpark som Sørlige Nordsjø II skaper rundt 900 direkte årsverk i utbyggingsfasen, med ytterligere 800 indirekte årsverk i form av støttefunksjoner i lokalsamfunnet. Det blir altså enormt med arbeidsplasser for dyktige, arbeidsomme folk, og spesielt for de med fagutdanning innen mekanisk sammenstilling. Det trengs mange rørleggere, elektrikere og mer.

Vi har fulgt debatten om tilrettelegging for havvind i Lindesnes kommune med interesse. Skeptikerne har rett i at det ikke er sikkert at utbyggingen av Sørlige Nordsjø II kommer til Lindesnes, for utbyggeren står fritt til å finne sitt landareal. Men det som er sikkert, er at det kommer mange utbygginger av norske havvindparker i årene framover, og at det per i dag ikke er nok havner til å gjøre jobben.

Sodevika i Lindesnes har vært regulert til industriaktivitet siden 1977. I snart 50 år har vi altså visst mye om hva som skal komme her. Når Norge nå står foran en enorm industrisatsing på havvind, er det viktig at det finnes planer, og snart tilgjengelige arealer, for å realisere ambisjonene. Her kan vi skape mange av de nye arbeidsplassene vi trenger, etter hvert som olje- og gassindustrien nedskalerer.

Om man ikke skulle lykkes med å tiltrekke seg havvindbaser, vil havneområder som er tilrettelagt for næringsaktiviteter uansett være en smart strategisk investering. Det finnes ingen store havneområder som ligger brakk. Gode havner er som magneter for industri og tilhørende arbeidsplasser.