Det har ikke skjedd siden andre verdenskrig tok slutt, og aldri før har vi hatt en så lang fredsperiode i Europa, om en ser bort fra den kalde krigen som i flere tiår delte vår verdensdel i to.
Men som under opptakten til annen verdenskrig kommer igjen ropene om økt nasjonalisme – også i verdens rikeste land – Norge. Dette til tross for at vi er det mest eksportrettede landet i verden, og helt avhengig av internasjonal handel.
Men bare så lenge det tjener oss, ser det ut til.
Det sentrale stikkordet for de nye nasjonalistene synes å være kampen mot den såkalte «globalismen». På hjemmebane blir dette på sosiale medier blant annet ledsaget av et bilde der World Economic Forum troner over FN som igjen troner over vår hjemlige statsminister.
Og sjøl om det er tyske Klaus Martin Scwhab som er grunnlegger og leder av World Economic Forum, er det ungarsk-jødiske George Soros er flettet inn på dette bildet, og «jødenesa» er tydelig fremhevet. Dette gir uhyggelige assosiasjoner til de karikaturer og bilder som florerte i nazi-propagandaen på 30-tallet.
I den forbindelse anbefales på det sterkeste å lese Arne Vestbøs biografi om den kjente jødiske forretningsmannen Moritz Rabinowitz, første gang utgitt i 2011. Han flyttet fra fattige kår i Litauen, bare 13 år gammel, til sin onkel i Bergen, og bygde i løpet av noen tiår opp et omfattende konfeksjonskonsern med klesfabrikk i Haugesund, og klesforretninger i Haugesund, Stavanger, Egersund og Kristiansand. Mange av de eldste i min familie forteller at de alltid handlet sine klær hos Rabinowitz.
Men Rabinowitz var ikke bare en drivende dyktig forretningsmann, han var også en meget aktiv samfunnsdebattant, og ble etterhvert en fremtredende drivkraft i den videre utvikling og vekst i «sildabyen» Haugesund.
Da Hitler kom til makten i Tyskland, var Rabinowitz tidlig ute med sine advarsler om hva som kunne komme til å skje, og hans motmedisin var ikke minst økt internasjonal handel og samhandling nasjonene imellom.
I en lengre artikkelserie, «Verdenskrisen og vi», skriver han blant annet følgende i Haugesunds avis 8. februar 1933:
«Verden utgjør idag en eneste stor kjede, og denne er ikke sterkere enn det enkelte ledd. Så lenge det finnes land som lider under økonomisk depresjon, vil denne virke ødeleggende på det internasjonale verdensmarked. Vi kan således ikke isolere oss og si: Det vedkommer ikke meg om naboens hus brenner. Flammene når ikke meg. Den eneste redning som vil føre frem er et økonomisk og politisk forbund av Europas stater.»
Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, var Rabinowitz en av de som først ble ettersøkt av nazistene. Han gikk i dekning flere steder i Haugesunds nærområde, men 4. desember 1940 er ringet sluttet, og Rabinowitz blir arrestert. 27.april 1941 blir han sammen med en del andre norske fanger sendt til den beryktede fangeleiren Sachsenhausen i Tyskland. Blant hans medfanger er Kristiansands daværende politimester Christian Rynning-Tønnessen, som senere blir frigitt og sendt tilbake til Norge der han også medbringer Rabinowitz' siste testamente.
Den 27. februar 1942 klokka 12.15 synker en utmagret skikkelse sammen utenfor brakke 38 i Sachsenhausen, etter å ha blitt sparket av en tilfeldig fangevokter. Det er jøden, forretningsmannen, samfunnsdebattanten, nordmannen og europeeren Moritz Rabinowitz som trekker sitt siste sukk under de mest nedverdigende forhold.
Noen vil si at denne historien ikke vil gjenta seg.
Det som nå skjer i Ukraina, er en uhyggelig påminnelse om at det kan skje på nytt.
Nabolandene til Russland – ikke minst de baltiske land – er livende redde for at de er neste mål for en stormannsgal Putin.
Heldigvis har de i dag en trygg forankring i Nato og EU.
Dette er ikke tiden for mer nasjonalisme.
Dette er ikke tiden for mer nasjonalisme.
Dette er tvert imot tiden for et enda tettere samarbeid – ikke minst på det europeiske kontinent, godt hjulpet av våre allierte i Nord-Amerika.
Derfor bør vi på nytt minne hverandre om hovedbudskapet fra Moritz Rabinowitz, og som jeg er overbevist om at han hadde gjentatt med enda større styrke idag: «Vi kan ikke isolere oss og si: Det vedkommer ikke meg om naboens hus brenner!»
Slik de nå gjør hos våre europeiske naboer i Ukraina.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.