En krise der nettets kapasitet til å forsyne befolkningen med nødvendig strøm ble utfordret. En tørr sommer gjorde at vannmagasinene i fjellet ble tømt, prisene steg og alvoret i situasjonen gikk opp for oss. Strømrasjonering fremsto som en mulighet.

Agder har et mål om en grønn fremtid der elektrifisering er en forutsetning. Hvordan skal vi oppnå dette målet?

Vi må i hvert fall ha tilgang til tilstrekkelig fornybar kraft. Og det innebærer at kraftnettet må bygges ut – og det raskt.

I tillegg er det uforståelig at landet er delt inn i regioner der prisen på strøm varierer alt etter hvor man bor.

Og det som også er vanskelig å forstå, er at vi bare må finne oss i det! At det samfunnsøkonomisk er bedre at vi her i sør (region NO2) betaler mer for strømmen fordi det er kostnadskrevende og tar tid å bygge ut ledningsnettet. Agder har jo allerede tatt store belastninger med regulering av vassdrag, bygd ut vannmagasiner i fjellet og tillatt kraftmaster og -linjer over uberørt natur.

Vi får mange forklaringer på hvorfor prisene på strøm er høyere her på Sørlandet enn i øst, vest og nord. Vi forstår at det er flere mekanismer som spiller inn. Men vi savner likevel svar på hvordan vi skal kunne komme tilbake til rimelige kraftpriser gjennom året, og like priser i hele landet!

Vi har lest oss opp på hva som er årsaker til prisforskjellene, og har funnet at det blant annet skyldes lavere kraftproduksjon og krafttilbud i sør (NO2) fordi …

  • det andre steder produseres mer strøm etter at det kom mer regn der (uværet Hans).

  • ulikhet i størrelse på vannmagasiner gjør at det her sør kan fylles og spares, mens de andre må produsere mer strøm så ikke vannet renner over og går til spille.

  • kapasitetsbegrensninger i linjenettet skyldes bl.a. gamle linjer som går varme på sommeren ved for mye gjennomstrømming og kan henge for lavt og komme farlig nær bakken

  • begrensningene i nettet medfører at det ikke kan fraktes billigere strøm fra de andre regionene (flaskehalser).

  • vedlikehold og nybygging fører til utkoblinger som også bidrar til flaskehalseffekt.

  • NO2 blir i større grad påvirket av kraftprisene i Europa på grunn av utenlandskablene og gir høyere pris.

Statnett har planer om å bygge ut og forsterke nettet mellom sør og vest, og mellom Sørlandet og Østlandet. Dette er dyrt og tar lang tid.

Vi har i noen dager i høst hatt relativt lave priser, mens de andre delene av landet har hatt priser pr. kWh på rundt 0 øre og mindre. Men det er forventet at kraftprisene igjen vil stige.

Samtidig har vi blitt utsatt for rask økning i matvarepriser, noe som forsterker problemet ytterligere for de som har en privat økonomi som tidligere gikk akkurat i balanse. For de som har lån er dette blitt enda vanskeligere på grunn av stadig stigende rente, og vi har ennå ikke nådd varslet maksimalrente.

Vi mener at det å gjøres grep slik at landet får ens pris ut til brukerne.

Vi har nettopp gjennomført et kommune- og fylkestingsvalg. Vi utfordrer våre nyvalgte ordførere i Agder og våre stortingspolitikere til å gjøre felles sak mot sentrale myndigheter slik at befolkningen er sikret nok kraft og at prisregimet blir ens over hele landet.