Vi må fremover, ikke bakover

Vi har lest den, og vi er mer sikre nå enn vi var før den kom. Den konkluderer egentlig med at det blir dyrt, komplisert og vil gå ut over mange av våre aller viktigste tjenester. Den konkluderer med at to feil ikke på noen som helst måte blir til én rett.

Vi skal ikke underslå at tvangssammenslåing av kommuner ikke var en god idé, men vi kan ikke, må ikke og bør ikke bruke det som en slags rettferdiggjøring for å gjøre nye feil. En urett blir ikke rettet opp av å gjøre en ny. Det er de sårbare barna, helsetjenestene til våre eldre, de viktige fagmiljøene og alle våre uvurderlige ansatte som blir taperne.

Vi må huske på at vi har vært gjennom en pandemi. Folk er slitne, tjenestene har ikke fått mulighet eller rom til å utvikle seg som de ville i normaltid. Det er utenkelig å skulle pålegge denne belastningen på kommunen på nytt, vi er nødt til å jobbe med det vi har og se fremover.

Vi har reagert og reagerer fremdeles på hvordan denne prosessen har kommet i stand. Vi har hevet stemmen og brølt helt inn til Oslo. Men vi har brølt i motvind, til ingen nytte, og nå er vi ved et veiskille. Vi kan akseptere at vi blir overkjørt, at de lokale vedtakene våre om å stoppe prosessen og bevare kommunen ikke har en verdi, eller – vi kan si at de har en verdi og at vi ikke finner oss i å bli overkjørt. Vi kan si at våre interne prosesser og meninger lokalt i Arbeiderpartiet skal bety noe. At lokaldemokratiet skal bety noe. At de folkevalgte er valgt – på godt og vondt, for å representere og avgjøre vanskelige ting på vegne av innbyggerne. Vi kommer til å si det siste!

Vi kan byttes ut til høsten, men vi vil aldri få kommunen tilbake om den blir splittet opp igjen. Det vil få store konsekvenser i mange år, ikke bare for Søgne eller Songdalen, men i aller høyeste grad også for Kristiansand. Og når demokratiet er under press, da er det virkelig uklokt å sette det til side for å unngå smaken av kameler. Hvor skal vi i så fall sette grensen for maktutøvelse overfor lokale vedtak neste gang?

Kunnskapsgrunnlaget, utarbeidet av fagfolk med høy kompetanse – trekkes nå i tvil av enkelte. Fordi det passer ikke bildet som ble tegnet av at dette var ukomplisert. Svarene var ikke som de ønsket, svarene var klare som glass.

Det sies at «Søgne vil kunne stå på egne bein», noe som isolert sett er helt sant. Men det handler ikke om det, det handler om de som ikke kan stå på egne bein, mennesker på sitt aller mest sårbare, barn og eldre. Det handler ikke om at en kommune kan klare seg, det handler om dem som jobber i den og som er alt hva kommunen er og skal være. Nærmere ti tusen ansatte. Det handler om å svekke utvikling, det handler om å redusere mulighetene til alle menneskene som bor i kommunen.

Vi mener at det representative demokratiet fungerer og må få virke. Vi må være trygge på at våre beslutninger respekteres, at vi er nærmest vår egen kommune og ser både mulighetene og utfordringene. For at det finnes utfordringer, det skal vi være åpne på, men så mye bra og mange muligheter det også finnes i hele Kristiansand. Vi skal jobbe med å videreutvikle og forsterke det som er bra, og aktivt jobbe med det som ikke er like bra. Det er det tiden vi står i, krever av oss. Det er det som er vår kontrakt med våre velgere, og vi kommer ikke til å stemme for en folkeavstemning.

Kristiansand er hjertet og motoren på Agder, og i vår girkasse har vi ikke revers!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.