At kommunen har valgt å tilby minimumstjenester til dødssyke barn er en misforstått politikk. Han er ikke alene om å mene det. Videre spør han: Hva skal jeg som pårørende gjøre for å løfte dette til et nivå hvor noe vil bli gjort?

Huvenes hadde mange spørsmål. Nå – ca. trekvart år etter – har jeg ikke sett at ett eneste er besvart. Dette innlegget berørte undertegnede sterkt. Det er intet mindre enn hjerteskjærende. Jeg har arkivert kronikken og lest den flere ganger. Dessverre er det ganske mange familier i lignende situasjoner. Skammelig.

Blant de største kommuner i Norge, er Kristiansand den som bruker minst ressurser på de utviklingshemmede. Hvorfor? Handler det om økonomi, manglende skjønn eller kvalitetsstyring? For det skulle vel aldri være manglende innlevelse -.

Blant de største kommuner i Norge, er Kristiansand den som bruker minst ressurser på de utviklingshemmede. Hvorfor?

Som de fleste kjenner til, har ca 15 prosent av verdens befolkning en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Dermed utgjør denne minoriteten klart verdens største. Og paradoksalt nok den som får minst oppmerksomhet. Dette tilsier at det er mange som har behov for empati, nestekjærlighet og omsorg. Men dessverre har aldri samfunnet vært mer belastet med individualisme, egoisme, status og selvrealisering. Hvilke verdier er det vi som foreldre prioriterer – og gir videre til våre barn? Positivt eksempel er debattinnlegget i Fvn 24/01 2023 av Marthe Måreid-Johansen, 17 år (må leses). Slike holdninger gir håp for framtiden.

Over 100.000 mennesker med funksjonsnedsettelse har ikke jobb til tross for at de ønsker det, viser til tall fra SSB. En Nova-rapport har vist at 64 prosent av de funksjonshemmede ikke fullfører videregående.

Klara Evelyn Djupesland. Foto: Reidar Kollstad

Så langt tilbake jeg kan huske har innholdet i to begreper gjort meg «hellig vred», nemlig mobbing og urettferdighet. Begge temaene har jeg tatt opp i media. Det er nok å velge i. I 2019 var tittelen: «Ikke tilrettelagt for blinde og svaksynte.» Det gjaldt den nye Rutebilstasjonen i Kristiansand. Ledelinjen førte rett i en mur. Riktig nok uttalte de ansvarlige at så snart ferien var over skulle de rydde opp i saken slik at alle kunne bli fornøyde. Undertegnede aksepterte ikke denne uttalelsen. De berørte skulle hatt en djup beklagelse, med løfte om snarest å få oppfylt sine rettigheter. Historien er full av eksempler på uakseptabel neglisjering av denne gruppen.

Et av de siste eksemplene er de såkalte turhyttene. SR-Bank og fylkeskommunen er byggherrer i Agder. 4 av 25 hytter er tilgjengelige for mennesker med funksjonsnedsettelse. Fylkesordføreren har bedt kommunene se om de kan finne alternative plasser, hvis det er mulig. I NRK Sørlandet 9/1 uttalte han: «Hvis ikke må vi akseptere at ikke alle hyttene i Agder blir like lett tilgjengelig for alle.»

Er dette greit? Jeg forstår problemet. Men hvorfor ikke benytte ordtaket: «Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på». Ellers burde det bli like selvfølgelig å tenke på brukervennlighet og tilgjengelighet ved offentlige nybygg, som det er en selvfølge å lage kjønnsnøytrale toaletter.

Det som kanskje undrer meg mest er at verdens største minoritet heller ikke dette året fikk lovfestet sine menneskerettigheter, såkalt CRPD som står for: Convention on the Rights of People with Disabilities. Norge har signert konvensjonen, men vil ikke lovfeste den. Derfor brytes rettighetene hver dag. Dette er ikke et demokrati verdig. Etter min vurdering er mennesker med funksjonsnedsettelse den mest diskriminerte minoriteten i samfunnet. Det er på høy tid at det norske folk innser dette, går sammen og bryter stillheten.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.