Fvn vil ikke skrive om det. KRS sammen med flere kommer med kommentarer som ikke er riktige. Det er nødvendig med presiseringer og klare henvisninger, til Kunnskapsgrunnlaget. Tallene er krystallklare, men noen vil tydeligvis ikke se dette.

Det er allerede påvist at Søgne og spesielt Songdalen har betydelig positive verdier, mens gamle Kristiansand har stor negativ verdi, når man ser på netto gjeld fra Kunnskapsgrunnlaget korrigert for verdier som innehas i henholdsvis Å Energi og Energiverksfondet. Forskjell er rett og slett enorm, opp mot hundre tusen (!) per innbygger.

Noen forsøker å henvise til at havna i Kristiansand også har store verdier, noe som er korrekt, men de samme personene unnlater å si at havna og et stort politisk flertall i Kristiansand legger opp til betydelige investeringer med tilhørende enorme forpliktelser knyttet til havneutviklingen, med andre ord, null utbytte og gjelden blir enda større for innbyggerne.

Kunnskapsgrunnlaget sier mye og viser tydelig hvem som subsidierer hvem…

En enkel og balansert oppsummering av kapitel 7 fra Kunnskapsgrunnlaget;

• Alle de tre kommunene hadde god økonomisk styring frem til sammenslåingen

• De to første årene etter sammenslåingen har Kristiansand hatt gode regnskapsresultater

• Gjennom 2020 og 2021 var vekst i folketallet høy; 1,5% i tidligere Kristiansand, 1% i tidligere Songdalen og 4,5% i tidligere Søgne. Norge 1,1%

• Økt folketall gir økte inntekter og økte utgifter for kommunene. Anslag for vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd), som videre brukes på innbyggerne, fra 2019 til 2022 viser høyest økning for Søgne

• Dagens kommune har vedtatt et lånetak på 9 milliarder. Anslag for netto lånegjeld for hver av de tre kommunene ved utgangen av 26, viser at gamle Kristiansand vil ha lånegjeld over «taket», mens Søgne og Songdalen vil være under

• Songdalen har de laveste netto finansutgiftene per innbygger, som følge av høyere finansinntekter og lavere utgifter til renter og avdrag. Gamle Kristiansand har høyest.

• Etter at en deling er gjennomført, vil nye Søgne og nye Songdalen ha økonomiske forutsetninger for å være egne kommuner.

Gjelden i stor-Kristiansand blir ikke mindre om Søgne og Songdalen går ut, men det er jo åpenbart at forholdstallene per innbygger mellom de tre stedene blir til dels kraftig endret. Netto finansutgifter for hver innbygger er naturlig å se på. Tallene er da i stor favør til Søgne og Songdalen sett i forhold til gamle Kristiansand, noe som tilsier et helt annet handlingsrom på hva man har av midler å bruke på kjerneoppgaver som helse, eldre, oppvekst og mestring.

Kunnskapsgrunnlaget sier følgende;

Netto finansutgifter beregnet per innbygger i 2024 er 5,9k i gamle Kristiansand, 3,7k for Songdalen og 4,9k for Søgne. For nye Kristiansand som helhet er tallet 5,7k. For Songdalens innbygger så betyr dette med andre ord at finansutgifter for 2024 alene er ca 13 (!!) millioner høyere ved å bli værende i Kristiansand vs det å bli egen kommune. Et enormt tall, som noen, trolig bevisst, unnlater å trekke inn i debatten. Det merkes at tallet også inkluderer gjeld knyttet til vann og avløp.

Tallene for perioden 23 til 26 viser dette enda tydeligere. 87,7 millioner! Søgne og Songdalen beregnes samlet å bruke 87,7 millioner MINDRE på netto finansutgifter som egne kommuner. Gamle Kristiansand 87,7 millioner mer.

Ser man på perioden 2020 til 2026 er summen over 150 millioner. Når man i ettertid av utarbeidet Kunnskapsgrunnlag vet at resultatene til Å-Energi er betydelig bedre, så betyr det at forskjellene over blir enda større. Enhver innbygger kan jo da vurdere selv hvem som subsidierer hvem… Man kan jo da bare tenke seg hvem som da har mest å bruke på sine innbyggere og da især sine kjerneoppgaver innen helse, eldre, oppvekst og mestring…