Som fornøyd borger i Kristiansand i 77 år, så har jeg selvsagt tilegnet meg en del erfaring. Jeg satt faktisk også som bystyrerepresentant for Venstre i 4 år, og lærte mye av det.
Noe av det viktigste var jo dette at som representant i bystyret er du nødt til å være med å bestemme. Det betyr at uansett hva du stemmer i en sak, så vil noen være uenig. Selv i enstemmige vedtak er det noen i byen som synes bystyret gjør noe dumt eller galt. Men slik er demokratiet…
Når jeg nå i moden alder har havnet som medlem i Arbeiderpartiet, er det fordi jeg har fulgt med i debatter og holdt meg orientert ved nesten daglig å lese Aftenposten, Fædrelandsvennen, Dagens Næringsliv og Klassekampen. Da har jeg synspunkter fra flere sider.
Da jeg satt i bystyret, syntes jeg ofte at «partipisken» i Arbeiderpartiet var underlig. Hvordan kunne alle delegatene fra AP være så enige i alle sakene?
Etter at jeg er blitt bedre kjent med partiet, har jeg skjønt at dette ikke bør kalles partipisk. Ordene lojalitet med partiprogrammet er mer passende. Alle som er valgt til å representere deg på vegne av Arbeiderpartiet, er forpliktet til å stemme det som representantene blir enige om! Er bystyrerepresentantene i tvil i en sak, så spør de medlemmene i partiet. Det kaller jeg demokrati!
Så til dere velgere: Les partiprogrammene og stem på det partiet du er mest enig med. Og for all del: Ikke stem på populistiske småpartier som mener de kan løse alle utfordringer bare de får din stemme. En god ide er å stemme på et ordentlig parti som også er representert på Stortinget. Det er der du finner politikere som er seriøse og som har et seriøst parti i ryggen.