Til tider har strømprisen i NO2 vært både 3 og 4 ganger høyere enn resten av landet.

I tillegg har Miljødirektoratet avslått Huntonits CO2-kompensasjon for perioden 2021 -2030.

Huntonit fikk i perioden 2013-2020 godkjent refusjon av CO2-påslaget i strømprisen, men fra 2021 er altså bedriften nå fratatt refusjonen.

I senere tid har også boligbyggingen hatt et kraftig fall, og dette her redusert salget av Huntonit sine byggevareprodukter, noe som sist vinter medførte 11 ukers produksjonsstopp med permittering av drøyt 100 ansatte i disse ukene.

I den siste tiårsperioden har industriansatte ved Huntonit også hatt negativ reallønnsvekst. Uflaks, vil sikkert noen si, men faktum er at mye av framtidsutsiktene for Huntonit bunner i politiske vedtak. Miljødirektoratet har fastholdt sitt avslag angående CO2-kompensajon for trefiberplate-produsenter, som følge av en næringskode fastsatt av SSB, men saken er nå til ny «politisk» behandling i Klima- og miljødepartementet.

8. juni i år publiserte Miljødirektoratet en artikkel som viste at kvotepliktige utslipp av klimagasser gikk opp med 0,8 prosent i 2022. Sitat: «Noen virksomheter fikk høyere utslipp på grunn av økte strømpriser. Dette skjedde blant annet i treforedlingsindustrien, som brukte større mengder fyringsolje og naturgass enn tidligere år». Huntonit kan veksle mellom naturgass og elektrisk kraft, på ca. 70 prosent av energiforbruket i produksjonen. Derfor kan bortfall av CO2-kompensasjon i strømprisen bety økte klimagassutslipp lokalt i Vennesla.

Sett i denne konteksten blir det fullstendig urimelig når Miljødirektoratet har ekskludert trefiberplate-produsentene Huntonit i Vennesla og Hunton på Gjøvik, fra refusjon av CO2-påslaget i strømprisen.

Vi håper og tror at regjeringen (Klima- og miljødepartementet) omgjør dette vedtaket, og opprettholder løftet fra Hurdalsplattformen om å videreføre og styrke CO2-kompensajonsordningen for industrien.

Vi håper og tror at regjeringen omgjør dette vedtaket, og opprettholder løftet fra Hurdalsplattformen om å videreføre og styrke CO2-kompensajonsordningen for industrien.

Vi håper også regjeringen vil gjøre noe for å utligne strømprisområdene i Norge. Det er direkte urimelig at industrien som ligger i strømprisområdet Sør-Vest, skal «straffes» mye hardere av «prissmitten», som kommer som følge av kraftutvekslingen med Europa. Prissmitten fra Europa satte for alvor inn etter at de to siste kablene, til Tyskland og England, ble satt i drift i 2021, og de økte da eksportkapasiteten (fra Sør-vest / NO2) til høyprismarkedene på kontinentet og i Storbritannia, med godt over 100 prosent.

For drøyt 30 år siden fikk Agder-industrien (inkludert Huntonit) billig elektrisk overskuddskraft til produksjonen. Dette var før energiloven ble vedtatt, som fra 1. januar 1991 gjorde elektrisk energi til et fritt marked for kjøp og salg av strøm. Energiloven ble den gang vedtatt av den borgerlige regjeringen til Jan P. Syse (H), og gjennomført av Ap-regjeringen til Gro Harlem Brundtland.

Gro Harlem Brundtland ledet den store FN-miljøkonferansen i Rio i 1992, der hun da ble «arkitekten» bak de kloke ordene: Tenke globalt – handle lokalt.

Regjeringen er i dag svært opptatt av å nå de nasjonale klimamålene fra Parisavtalen, men kanskje trengs det igjen en påminnelse om «å tenke globalt og handle lokalt».

Fastlandsindustrien på Agder har svært lave utslipp, sett i et globalt perspektiv. Derfor er det negativt for verdens klimaregnskap, hvis kraftforedlende industriproduksjon fases ut fra Agder.

I den sammenheng er det viktig å huske både papirfabrikken Hunsfos i Vennesla og jernstøperiet Vestas i Kristiansand, som eksempler på nedlagte produksjonsbedrifter fra regionen.

Jernstøperiet produserte blant annet nav til vindmøller, og denne produksjonen kunne i framtiden vært viktig med tanke på regjeringens satsing på utbygging av havvind, altså hvis ikke jernstøperiet hadde blitt nedlagt.