Ekstra godt var det denne gangen, etter å ha vært på by-demokratitur i Kristiansand i nesten fire år.
Vår reiseleder, lokaldemokratiet, hadde over tid hatt et forhold til by-demokratiet, så Gudskjelov for alle oss reisedeltakere, hadde forholdet kjølnet endel den siste tiden, og blitt satt på vent.
Tiden var kommet for en tenke- og pratepause hjemme igjen blant våre egne.
Selv om de fleste av oss hadde fått nok av bydemokratiet, var nok enkelte likevel fristet av kafé- og kulturliv, men nå skulle vi hjem til Lyng og Syd-Vesten.
Lufta var full av forventning og godlukt, og spesielt våre gamle gledet seg til å se havet igjen. For det var i lokaldemokratiet nær havet vi hørte hjemme alle sammen.
Den siste tiden under bydemokratiets vinger hadde vært strabasiøs.
Ikke bare ble vi veiledet i feil retning, vi ble faktisk villedet til å tro at bydemokratiet ville bli det beste for oss.
For enkelte bydemokrater ble avskjeden tung. Noen sutret over at forholdet ville bli vanskelig å pleie på avstand, mens andre uttrykte usikkerhet med tanke på økonomi.
Lokaldemokratiet hadde tross alt lagt igjen mye penger i bydemokratiet, og også stilt betydelig mannskap til disposisjon.
Tiden var imidlertid inne for å velge hvor man ønsket å være for fremtiden.
Toget med lokaldemokrater sneglet seg sakte hjemover. Det skulle bli godt å komme hjem igjen.