De er fantastiske energibærere (mye energi pr. kilo/liter), men har den ulempen at ved utnyttelse av energien produseres CO2 som påvirker klimaet negativt. «Vannveien» drevet av solas energi sørger for transport av vann fra havet (millioner av tonn pr. sek.) opp i luftlagene for så å komme ned igjen som nedbør. Denne «Vannveien» er en nødvendighet for alt liv her på landjorda. Det er en fantastisk «rundkjøring» som fukter jordsmonnet så ting kan gro, gir oss drikkevann m. m., og overskuddet av vann drar videre via bekker, vann og vassdrag tilbake til havet. Det er her, i våre vassdrag, vi har bygd våre kraftverk som omdanner «fallenergien» i vannet til elektrisk strøm.

Naturinngrepene har vært relativt store, men i forhold til nyttbar energi har det vært liten kostnad pr. energienhet (kWh). Selvkost på bestående større anlegg anslåes til 10-15 øre pr. kWh.

Denne rimelige energien (også kalt Sølvskatten vår) har gitt grunnlag for vår industribygging, arbeidsplasser, og relativt grei lønn for arbeidsfolk. Nå hører en nærmest kontinuerlig at vi må ha mer fornybar energi, diskusjon om priser, og å satse på vindturbiner til havs. Selvkostpris er den betalingen et anlegg må ha for å betale ned anleggskostnad, vedlikehold og driftskostnad. Selvkostprisene jeg har oppført her er rene anslagspriser, ingen beregninger bak, men tatt med for å vise forskjellene mellom type vindturbiner. «Gammel» vannkraft 12øre pr. kWh, vindkraft på land 50 øre pr. kWh, bunnfast havvind 100 øre pr. kWh og flytende havvind 150 øre pr. kWh. Vindkraft har vært, og vil nok bli subsidiert. Tidligere utbygging på land er subsidiert. Anleggene måtte være i drift før utgangen av 2020, og subsidiene skulle da vare i 15 år.

Midlene ble skaffet til veie ved å legge på noen ører på våre strømregninger, i prinsippet likt for en minstepensjonist og en med millionlønn. Det er stort sett utenlandsk kapital som har stått bak utbyggingene.

Det er med undring en registrerer at vi (staten) ikke bygger opp et heleid statlig selskap «Statvind» som kunne stå for denne og kommende utbygginger. Et eventuelt utbytte vil da gå til «Statvind» og ikke til utlandet. I tillegg vil vi beholde kontrollen/styringen av energien.

Kan framtidig utbygging av fornybar energi (sol og vind) i fremtiden erstatte verdens nåværende forbruk av fossil energi? Nei, det er uhyre lite sannsynlig. Verden må redusere nåværende energibruk vesentlig, og første post burde være stopp av verdens militære opprustning. Det oppfordres til militær opprustning over store deler av verden, er det veien å gå?

Menneskelig lidelse, materiell ødeleggelse og et enormt energiforbruk. Er det slike holdninger som skal rydde opp i verdens klimaproblem? Hvor gå vi? Hvor vil vi hen?

Innlegget er forkortet. Red.