Selskapet opplyser ellers at hensikten med utbyggingen er å bidra i klimakampen. Folk flest er nok mer opptatt av de omfattende miljøødeleggelsene som anlegget ville fått i kommunen og deler nok heller ikke den påståtte klimaeffekten selskapet vil ha oss til å tro at anlegget vil bidra til.

Zephyr har tidligere stått bak en svært kontroversiell og naturødeleggende vindkraftutbygging på Haramsøya i Møre og Romsdal. Den førte til et opprør landet rundt. Få andre vindkraftutbygginger i Norge har skapt så mye sinne, natursorg og engasjement til forsvar for fjell, myr, kulturlandskap og fugle-/dyreliv. Selskapet kan tydeligvis ikke ha lært noe av «Haramsaken» når de nå vil inn i ett av Agders viktige og svært brukte friluftsområder. Selskapets informasjonssjef er så frimodig i følge Fædrelandsvennen at han bebreider kommunepolitikerne for ikke å være interessert i fakta når de ikke ser nødvendigheten av en konsekvensutredning. Politikerne og folk flest trenger nok ikke det for å forstå hvilken ulykke en realisering av selskapets planer ville ført til.

Kommunestyrets gledelige, enstemmige nei-vedtak vitner om det. Vedtaket er på mange måter en gjentakelse av det alle Agderkommunene gjorde i 2019 da landsdelen sa et klart nei til rammeplanen for vindkraft.

De luftige planene for vindkraftutbygging i Agder skapte den gangen et sterkt engasjement med massiv og bred folkelig motstand i hele fylket. På et tidspunkt var det planer for 15 - 16 større anlegg over et utbyggingsareal på over 300 km2! Folk stilte opp på møter, skrev i aviser, gikk i protesttog og diskuterte ikke minst med lokalpolitikere godt forberedt og rustet med kunnskap og omsorg for sitt nærmiljø. Dette omfattende folkelige engasjementet utløste så et tilsvarende engasjement i kommunestyrene med klare nei-vedtak i hele fylket. Tilsvarende skjedde også ellers i landet, og regjeringen Solberg tok det utvetydige signalet fra over 5000 innsendte uttalelser til følge og skrotet hele rammeplanen.

Vindkraftsaken i Agder, og for den saks skyld også Solbergregjeringens beslutning, var et godt eksempel på et velfungerende demokrati. Dette var også grunnen til at en rekke vindkraftanlegg som var omsøkt før rammeplanen var til høring, ble stoppet, i Bygland, Lillesand, Flekkefjord, Birkenes mfl. Motstanden mot slike naturødeleggelser som Zephyr vil drive gjennom, er like kraftfull i dag, noe utfallet av saken i Evje og Hornnes viser. Vi vil berømme kommunestyret for deres klare vedtak, og oppfordrer andre kommuner til å fatte tilsvarende vedtak for eksempel i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Noen kommuner har alt gjort det. Når Zephyr påstår at inngrepene er minimale og naturen mellom kan vernes eller brukes, er det i beste fall uvitenhet. Enhver kommunepolitiker og innbygger som noen gang har bygget noe, vet at dersom arealet er regulert til industri eller energiproduksjon, kan man ikke ha barnehage eller naturreservat mellom de tekniske installasjonene.

Vi tar også dette som et tegn på større forståelse for verdens naturkrise, noe som må føre til at kommunene reduserer naturforbruket vesentlig.

Zephyr synes ikke å være innstilt på det, ei heller å ville trekke lærdom av saken fra Haramsøya og det brede folkelige forsvaret for naturen i Evje og Hornnes, siden selskapet ikke umiddelbart innstiller planene sine. Saken er imidlertid steindød, og Zephyr har ikke noe annet valg enn å akseptere nederlaget. Det vil kanskje kunne reparere litt av omdømmetapet og gi eventuelle andre vindkraftaktører et tydelig signal. Eierkommunene har senest i mai i år vedtatt at vårt eget energiselskap, Å Energi, ikke skal drive med vindkraft på land. Agder vil ikke ha industrianlegg for vindkraft, men intakt, uerstattelig natur.