Kanskje tilhører den også andre minoriteter, som har følt seg tilsidesatt og lite respektert i våre vestlige demokratier, både i Norge, og i verden rundt oss!
Slike som kvinner, fargede, samer, tatere, «uteliggere», hjemløse, menneskegrupper som det ofte heftes negativ stempling til, og som fortsatt lever ved siden av oss, i våre demokratiske samfunn!
Tilhører regnbuen også narkomane, arbeidsledige, trygdede, muslimer og religiøse minoriteter?
Det kan ikke være enkelt å være troende muslim, i et samfunn der deres helligste bok, Koranen, brennes, slik som i vårt naboland, Sverige!
«Ytringsfrihet» er lovpålagt, og har for lengst slått ut blasfemiloven på godt og vondt! Men det betyr også at vår egen hellige bok, Bibelen, kan brennes ustraffet, for den som måtte synes at dette skulle blitt nødvendig!
Og da må vi spørre oss om ytringsfrihet er blitt våre demokratiske staters fremste religion? Og om vi klarer å ta konsekvensene, som blant annet er aksept og konstruktiv dialog?
I demokratiske Frankrike var det for en del år siden et diskotek som var utsatt for grusomme masseskytinger, og flere hundre tusen av oss underskrev støtteaksjoner for Charlie Hebdo, og skrev: «Je suis Hebdo», fordi det var demokratisk å støtte tegnesriemagasinet som framstilte Muhammed som en hund, det styggeste visuelle symbolet i muslimsk kultur!
Burde vi heller analysere hvilke grupperinger som ikke tolereres, hvorfor de blir uglesett og plassert på utsiden? For ikke å snakke om hva vi som storsamfunn kan gjøre for å heve toleransegrensene, og senke dørstokken. Ikke for å glemme de seksuelle minoritetene, men for å gjøre samfunnene og verden åpnere, og bedre å leve i for alle?
At alle minoriteter, også de seksuelle må få anledninger til å ha noen gode fester, og festivaler, ute på gatene, er en selvfølge!
Burde vi heller begynne å kalle dette fenomenet «Minoritetene tar våre land og våre gater tilbake»?