Det gjelder også om Pride skal markeres i klassene. Hvordan begrunner man en eventuell deltakelse i en aktivitet som ikke har undervisende karakter? Skal hver skole få avgjøre om de vil delta eller ikke? Kan enkelte klasser være med og andre ikke? Lærerens syn, avstemming i klassen, foreldrenes mening – skal dette telle med i avgjørelsen om klassedeltakelse?
Pride står for en ideologi som samsvarer med organisasjonen FRI. Med sitt sex-mangfold der alt fremstilles som helt normalt, og sin identitetsforståelse kan FRI forstås som en form for livssyn som strider mot kristendommen. Det er vanlig at FRI har banner i begynnelsen av Pride-paraden. Det viser at det er den som står bak paraden. Deltakelse i en Pride-parade som ikke tar avstand fra FRI, vil kunne oppleves som utøvelse av et livssyn som krenker kristne.
Lærerens syn, avstemming i klassen, foreldrenes mening – skal dette telle med i avgjørelsen om klassedeltakelse?
Opplæringsloven paragraf 2-3a gir derfor grunnlag for at elever får fritak hvis skolen bestemmer at man skal delta der. Her heter det at elever skal slippe å delta i aktiviteter «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annen religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande». En anvendelse av loven i Pride-sammenheng mener også Human- Etisk Forbund gir rett til fritak fra deltakelse der. For loven gir anledning til fritak fra aktiviteter når fritaket begrunnes ut fra religiøse eller livssyns-messige årsaker. Eleven som har fritak fra en skolevirksomhet, har rett til alternativ undervisning. Det må gjelde her på samme måte som ved skolegudstjeneste.
Jeg regner med at foreldre/foresatte må søke om fritak fra Pride-parade dersom det blir bestemt at deres barn skal delta der. Får man ikke fritak, kan en med god grunn holde eleven borte fra Pride. Lærerplanen viser at det på flere trinn skal undervises i seksualitets- og kjønns-mangfold. Her må det være en objektiv undervisning som orienterer om hva som finnes blant folk i dagens samfunn. Elevene skal opplæres til respekt for mennesker med ulike meninger og handlinger om slike forhold. Men de må ikke utsettes for en form for «sex eller kjønns-forkynnelse» som kan oppfattes som det er unormalt å ha andre oppfatninger. Det vil også være naturlig å fortelle om hvorfor og hvordan Pride markeres, men ikke oppfordre til å delta i paraden. En objektiv orientering kan en ikke søke fritak fra. Alle skal lære om dette slik alle skal lære om kristendom.
Men aktivitet i tilknytning til disse emnene trenger eleven ikke å være med på f.eks. tegne eller lage Pride-flagg (- som ikke kan kalles Regnbueflagg, for Regnbuen har 7 farger, mens Pride-flagget bare har 6).
Det er rimelig om læreren i klasser med kristne, muslimer og andre som er kritiske til det som Pride og FRI står for, fremstiller dette på en måte som virker minst mulig krenkende for disse elevene. Et Pride-flagg i klasserommet kan oppfattes som at alle i klassen støtter – eller bør støtte – Pride. Der det ikke er tilfellet, bør læreren ta hensyn til det ved ikke å ha flagg oppe. De elevene som støtter Pride-flagging, vil nok se det flere steder på skolen.
Pride-tilhengerne er vel i flertall blant de ansatte og elevene på skolene i Kristiansand. Det er ganske krevende for skoleledelsen og lærerne å ta hensyn til minoritetene på skolen blant ansatte og elevene. Det gjelder kanskje særlig i dette spørsmålet som for mange er så bestemmende for deres livsutfoldelse. Men det er viktig at det skjer så Prides ønske om mangfold ikke bare skal gjelde for dem som er enige med synet til Pride og FRI.