Ungdom som faller utenfor er ofte fra risikogrupper med lav økonomi. Kan det hende at foreldrene som sliter hjemme påvirker ungdomens psykiske helse?

Kanskje har ikke foreldrene midler lenger til å aktivisere ungdommen. Kanskje alle skal på kino, men denne jenta/gutten kan ikke fordi foreldrenes økonomi ikke tillater det. Hvis man ikke har sminke som ei 13-14 år gammel jente fordi foreldre har dårlig økonomi, er det fare for at disse vil stjele for å passe inn.

Det husker flere av jentene gjorde på min tid (jeg er i 91-kullet). Ting var lettere for oss da enn for ungdommen nå. Vi slapp presset fra sosiale medier i stor grad. Som gutt virker det kanskje fristende å selge narkotika for å føle seg «rik» i noen minutter?

Det er ikke så lett å tenke langsiktig når man rett og slett har nok med å ikke synke i den dystre tiden som er for økonomien til folk flest. I byen blomstrer det av nyfattige barn og ungdom. Hvor er politikerene? Det nytter ikke å tilkalle fire forskjellige instanser når ungdommen er fylt med et så enormt sinne mot en urettferdig verden.

Hvem skal ta ansvar? Noen ungdom bruker rett og slett narkotika for å rømme litt fra den dystre hverdagen fordi den er for vanskelig. Sånn var det da jeg vokste opp i alle fall.

Kan dette være en av grunnene til at ungdommen blir mer voldelig og kriminelle?

Jeg vet at ikke alle som har barn som faller utenfor er folk med lav økonomi, men risikoen for disse barna er større og sånn vil vi ikke ha det!

Til ungdommen, det kommer bedre tider. Jeg lover!