For en del år siden hadde psykologen Trond Haukedal en artikkel om fenomenet i avisens helgebilag God Helg. Det ser ikke ut til å ha gjort noen forskjell. Det samme gjelder et oppslag i VG, visstnok i 2016. Selv hadde jeg et innlegg i denne avisen om «butikkmusikk» i 2010. En kvinne skrev et leserinnlegg i april 2012 om bakgrunnsmusikken på Sandens kjøpesenter. Hun tok opp både lydnivået og selve fenomenet bakgrunnsmusikk. Selv grep jeg fatt i det siste, og skrev et leserinnlegg om saken. En journalist ble nysgjerrig, og ønsket å følge den opp. Han ble dessverre opptatt med andre oppgaver og måtte sende en vikar. Det kom ingen ting ut av det.

Media har i det hele tatt vært et problem. I Høysensitivitetsforeningens nyhetsbrev nr. 2/17 heter det bl.a.: «Spesielt for forståelsen til de som ikke setter seg inn i hva høysensitivitet er selv, men bygger oppfatningen på medieomtale er det uheldig [at høysensitivitet blir oppfattet som noe alternativt, og noe som er useriøst og langt fra forskning]. Og mange av dem jobber med mennesker, i skoler og barnehager, på helsestasjoner og i helsevesenet, på Nav osv. Og [Høysensitivitets-]foreningen sitter i den andre enden og mottar epostene og henvendelsene fra fortvilte foreldre spesielt, som møter denne holdningen at høysensitivitet bare er noe alternativt tull.»

I butikklivet er problemet blitt uutholdelig. Jeg kjenner flere som snur i døra når de hører musikk fra butikken. I 2012 skrev jeg derfor til Kvadraturforeningen: Har de drøftet hvor mye mer de selger pga. denne musikken, i forhold til hvor mye de beviselig taper av samme grunn? Jeg fikk aldri noe svar. Siden den gang har uskikken bare økt, og nå er det vel ikke en eneste butikk eller restaurant som ikke har denne musikken. Av og til ber jeg dem skru av, særlig på spisesteder. Da blir jeg noen ganger takket av andre tilstedeværende! Selv Kilden, som har sin eksistensberettigelse i å levere kvalitetslyd, har siste året begynte å knuse konsertopplevelsen ved å servere likegyldighetslyd i foajeen når man kommer fra konsertsalen.

Forskning har vist at høysensitive bearbeider sanseinntrykkene på et dypere nivå. Det er derfor mer slitsomt enn for andre. Én sa det slik: «Mens andre tar imot sanseinntrykkene som på en landevei, får vi dem som på en motorvei.» For mange år siden var jeg henvist til en bussreise til et oppdrag. Der sto P4 på i bussen hele tiden. Mange liker den, og dem om det. Men de har en temmelig masete profil. Da jeg var fremme etter 50 minutter, var jeg helt utslitt, og måtte legge meg nedpå for å komme til krefter igjen før jeg kunne begynne på det jeg var kommet for. Som det fremgår av artikkelen i Fvn, omfatter karaktertrekket 15-20 prosent. Men ikke bare mennesker, det gjelder hele dyreriket. De er kalt «flokkens varslere», de som værer faren før de andre, og dermed kan sette «krigerne» i alarmberedskap og bringe resten i sikkerhet. Men i menneskenes verden er dette viktige karaktertrekket overkjørt av majoritetskulturen fordi de ikke forstår – eller er i stand til å forstå – hva dette dreier seg om.

Det er mer som burde vært sagt, men nå er plassen brukt opp, og vel så det. Men kanskje kunne avisen kjøre en større reportasje om dette fenomenet, belyse alle sider ved det og bringe det frem i folks – og ikke minst butikk- og restauranteieres! – bevissthet.

Innlegget er forkortet. Red.