I fjor mottok Lillesand Ressurssenter mer enn 250 henvendelser fra mennesker som synes livet har vært vanskelig å leve. De har kommet til oss for hjelp. For å snakke med noen som også vet hva det vil si å streve, og som har erfart at det nytter å ikke gi opp. På ressurssenteret møter de mennesker som har gjort sine egne erfaringer, som er lært opp til å være likepersoner og samtalepartnere, og som har taushetsplikt uten å skrive journal.
For flere har denne hjelpen vært livsviktig. Fire mennesker har, bare siden vinteren 2021, fortalt oss at kontakten med Lillesand Ressurssenter reddet dem fra selvmord. Samtidig ser vi at flere av dem som selv har fått hjelp, kommer tilbake med ønske om å gi noe tilbake til andre. Hos oss blir de blir veiledet og kurset, slik at de kan støtte andre som trenger en hånd å holde i. Arbeidet oppleves dobbelt meningsfylt.
Erfaringskompetanse
Det regionale brukerstyrte senteret ROM – råd og muligheter Agder, som var med å starte opp ressurssenteret i Lillesand, jobber nå for å etablere tilsvarende sentre i flere kommuner. Erfaringen viser at tiden er moden, og at behovet er stort. Dette fikk vi nok en gang bekreftet da ressurssenteret, sammen med ROM-Agder, i mai fikk æren av å delta på Nasjonal konferanse om selvmordsforskning og forebygging i Oslo. Konferansen samlet 230 fagpersoner og representanter fra brukerorganisasjoner, og ble åpnet av Oslo-ordfører Marianne Borgen. Lillesand Ressurssenter og ROM-Agder var to av noen få frivillige organisasjoner som var bedt om å holde innlegg, og vi fikk snakke om det vi er aller mest opptatt av – erfaringskompetanse og hvordan etterlatte kan engasjere seg i selvmordsforebygging.
ROM-Agder er et kompetansesenter som holder kurs og bidrar til tjenesteutvikling, hele tiden med fokus på brukernes stemmer. Vi er opptatt av den erfaringsbaserte kompetansen som et supplement til fag, og hvordan likepersoner og fagpersoner kan utfylle hverandre. I tillegg vet vi hvor viktig det er for de etterlatte å finne noe meningsfylt å engasjere seg i. I dagens samfunn trenger vi naturlige møteplasser, hvor folk er i dialog og kan møte uten masker, og hvor de snakker fra hjerte til hjerte. Rom hvor de sammen kan reflektere og finne mening, håp og glede.
Lavterskel
Mange som har selvmordstanker, søker heldigvis hjelp, men altfor mange går alene med tankene sine. Noen fordi de ikke kan tenke seg å snakke om det, mens andre rett og slett ikke vet hvilke muligheter som finnes. Kanskje er de redd for dramatiske innleggelser – eller tvert imot å ikke bli tatt på alvor?
Gjennom Lillesand Ressurssenter, er vi der i slike tilfeller. Man trenger ingen henvisning, men kan ta en telefon eller sende en melding. Vi har drop-in for dem som måtte ønske det. Våre likepersoner veileder og kan utforme en plan om hjelp og støtte, og i tillegg kan vi koble på andre instanser når situasjonen krever det.
Medarbeidere ved sentrene har taushetsplikt og avvergingsplikt. Vi er et lavterskeltilbud uten ventetid, og fører altså ingen journal. Mange kommer til oss mens de venter på hjelp fra det offentlige.
Etterlyser handling
Konferansen i Oslo ble en bekreftelse på det vi allerede har sett i praksis. Selv fra spesialisthelsetjenesten fikk vi høre at brukerstemmene ikke kommer tydelig nok frem i selvmordsforebyggende arbeid. Vi fikk snakke med psykologer som understreket viktigheten av jobben likepersoner gjør, og fagpersoner som etterlyste handling, fremfor mer «snakk». For det er ikke rett frem å samarbeide når én part er høyt utdannet og en annen primært sitter med brukerbasert erfaring. Rollefordelingen er ikke gitt, når man opererer på to så ulike nivå. Men vi trenger sårt begge deler, og vi trenger ikke minst et bindeledd mellom de to.
Derfor gleder det oss svært å se at DPS Østre Agder nå har ansatt to erfaringskonsulenter, som nettopp kan knytte disse båndene mellom fag og erfaringskompetanse. ROM-Agder har nylig inngått samarbeid med Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling, KBT, om å utdanne flere slike. Senteret vårt er tildelt 16 deltidsplasser fra høsten av, øremerket mennesker med erfaringskompetanse, som ønsker å bruke sin erfaring til å hjelpe andre.
Vårt håp er at flere etterlatte skal få engasjere seg i forebyggende arbeid. At de skal kunne finne noe meningsfullt i sine erfaringer, og at sorgen og smerten de bærer på kan forhindre at andre må oppleve det samme. Det tror vi på.
Kjære politikere og beslutningsmyndigheter, helsetjenester og fagpersoner. Vi sitter på kompetanse vi skulle ønske vi ikke hadde, men som det viser seg at kan redde liv. Vi håper dere vil hjelpe oss å bruke den.