Det har vært skrevet mye om vår regions manglende gjennomslagskraft overfor regjering og statens maktapparat i Oslo. Som eksempel har vår region den høyeste kraftprisen i Norge, selv om vi produserer mest kraft pr. innbygger. Dette medfører konkurransevridning og rammebetingelser som truer eksistensen av vår viktigste næring, dvs. kraftkrevende industri. Regionens påvirkningskraft ovenfor makta i Oslo vil bli ytterligere svekket dersom vi får en oppsplitting av Kristiansand kommune. Hvem ønsker å investere i en region som ikke står samlet og utøver en offensiv strategisk næringspolitikk? Våre unge trenger arbeidsplasser i framtidsrettede næringer og samfunnet trenger skatteinntektene.
Regjeringen har sagt at de vil dekke kostnader for å gjennomføre en delingsprosess basert på en nøktern tilnærming. Statsforvalteren har sin rapport antydet kr. 400 mill., men understreker at dette er svært usikkert.
Ved en oppsplitting må Kristiansand, Søgne og Songdalen forholde seg til ny størrelse og tilpasse administrasjon og drift i forhold til det. Kristiansand kommune reduseres med ca. 20 prosent. Søgne og Songdalen kommuner må etableres helt fra grunnen av. Kristiansand kommunen har i dag i underkant av 10.000 ansatte. Da kommunen i sin tid ble slått sammen var det en forutsetning at ingen skulle miste jobben. Effektivitetsgevinster skulle sikres ved naturlig avgang over tid. Kristiansand kommune er blitt kritisert fordi administrasjonen er for stor. Når ingen kan sies opp tar det selvfølgelig tid før rasjonalitetsgevinstene kommer.
Svein Kaldestad
Blir Kristiansand splittet opp, gjelder reglene for nedbemanning. Hvor mange stillinger med definert kompetanse kreves i en nedskalert kommune? Alle ansatte i nåværende Kristiansand må avslutte sitt arbeidsforhold. Deretter kan de søke på de stillinger som Kristiansand trenger uten Søgne og Songdalen. Ansatte som har best kompetanse, best erfaring, og lengst ansiennitet, vil ansettes i nevnte stillinger. Dette betyr at en nedskalert Kristiansand kommune, kan ta ut effektivitetsgevinster som følge av nedbemanning. Dette er positivt sett fra «nye Kristiansand» sin side. Behovet for ansatte er tilnærmet en funksjon av innbyggerantallet, følgelig vil 1500 og 2000 mennesker måtte avslutte arbeidsforholdet i nåværende Kristiansand kommune. Søgne og Songdalen må, som nyetablerte kommuner, utarbeide planer for effektiv produksjon av tjenester til sine innbyggere. Som del av denne planleggingen må det defineres hva som er nødvendige stillinger med tilhørende kompetansekrav. I utgangspunktet skulle en anta at ansatte som det ikke er behov for i et nedskalert Kristiansand, kan arbeide i de nyetablerte kommunene Søgne og Songdalen. Det er ikke gitt. Har man ikke den kompetansen som stillingene i Søgne og Songdalen krever, får man heller ikke jobb.
La oss heller bruke våre ressurser i solidaritet med dem som har minst og er mest sårbare, ikke på å splitte en kommune som faktisk fungerer bra og vil fungere bedre i årene som kommer.
Når nåværende ansatte i Kristiansand kommune skal søke på definerte stillinger i hhv et nedskalert Kristiansand, og i de nyopprettede kommunene Søgne og Songdalen, er dette en omfattende prosess som vil koste mye penger. Dersom man forsiktig legger til grunn at det koster minimum kr. 25.000 pr. stilling å utarbeide planer og stillingsinstrukser mv. samt avgjøre hvem som er best kvalifisert til jobbene, utgjør dette alene ca. 250 mill. kr.
En kommunedeling vil medføre stor usikkerhet, mye frustrasjon og økt sykefravær fram til de nye kommunene har funnet sin form og oppnådd normal effektiv drift. Dette vil minimum vil ta 1,5 til 2 år. Erfaring tilsier at produktiviteten vil bli redusert i nevnte periode. For å illustrere konsekvensene av produktivitetstapet settes dette til 5 – 10 prosent av lønnskostnadene i nevnte periode. Eksemplet viser at tapet utgjør ca. 600 til 1200 mill. kr. Det følger av at lønn inkl. sosiale kostnader for alle kommunalt ansatte samlet utgjør ca. 8 milliarder pr. år.
Eksemplene viser at kommunesplittingen lett vil koste kr. 1 milliard mer enn det som Statsforvalteren har stipulert at dette vil koste. Den som tror at det blir enkelt å få dekket disse kostnadene fra regjeringen, er urealistisk optimistiske. Skattebetalere i Kristiansand, Søgne og Songdalen blir sittende med størstedelen av regningen selv i form av dårligere kommunale tjenester og høyere skatter.
Det er grunn til å reflektere over hvorfor Kristiansand er på 28. plass på KS (Kommunenes Sentralforbund) sitt kommunebarometer i 2023, bare slått av Trondheim av de store byene? For ordens skyld nevnes at Norge har 357 kommuner. La oss heller bruke våre ressurser i solidaritet med dem som har minst og er mest sårbare, ikke på å splitte en kommune som faktisk fungerer bra og vil fungere bedre i årene som kommer.