Imponerende fasader med dyr murstein og innglassede verandaer. Tenker på hvordan vi omfavnet sekstitallets nye arkitektur med rene, enkle og funksjonelle bygninger i betong med grusbelagte fasade-plater. Heldigvis jevnes mange av disse med jorden i disse tider.
Tenk på alle små tettsteder med bare en gate og en blanding av disse grus-monstrene og nye og gamle trehus (Birkeland, Nodeland og andre land).
Sitter nå og betrakter siluetten av gamle Christianssands Møller mot nattehimmelen hvor et tårnhus rager opp mot himmelen. En fredelig følelse og tilhørlighet til tider før min herkomst kjennes i hodet og kroppen. Hvor ble det av tårn og ornamenter? Skal mine oldebarn bare se firkantede byggeklosser i horisonten? Har vi intet lært av seksti- og søttitallets forflating?
Arkitekter, finnes de, skjønner de, evner de, brukes de?