Temaet er stort og med et utall av innfallsvinkler. Den kanskje minst omtalte er lovbruddene. – Jeg vemmes over dagens utvikling, uttaler tidligere NRK- journalist Erling Borgen om journaliststanden. – Største skandalen siden 1814, uttaler historieprofessor Øystein Rian om den norske strømpriskrisen.

Buheii er forvandlet fra natur til et industriområde på 6,7 km2 med veianlegg og 19 stk. 180 meter høye vindturbiner. Utbygger inngav uriktige opplysninger, brøt sin søknadsplikt, ble gjort kjent med manglene, men valgte likevel å investere 800 millioner i å bygge ut anlegget. Utbygger fikk politibeskyttelse mens kommunen misligholdt sin plikt til ulovlighetsoppfølgning. Kommunen var lovet 24 millioner kroner i kompensasjon dersom tillatelse ble gitt. Avtalen var inngått før vedtak ble truffet. Forholdene er avdekket. Media logrer ukritisk videre for vindkraftprofitøren og en forvaltning som ser en annen vei.

Ta en titt på kartillustrasjonen, så får du litt inntrykk av hva som hadde vært situasjonen om vindkraftbaronene og media hadde sluppet unna folkebevegelsen. Agder var første prioritet for vindkraft i nasjonal rammeplan i 2019. Planen la opp til mye mer vindkraft enn illustrasjonen viser. En folkebevegelse stanset Agders mest areal- og kapitalkrevende industrisatsning noensinne, med media som motstander. En og annen synes kanskje det i seg selv kan ha litt allmenn interesse.

Erna Solberg kaller vindkraftmotstandere for aksjonister, Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO, kalte dem «banditter», begge i Rana Blad nå nylig. Regionale aviser i nord fikk nok av stemplingen. Avisa Nordlys etterlyser på lederplass en balansert samtale med adresse til den nordnorske maktelitens vekkelsesmøter. – Manglende kunnskap og fravær av selvinnsikt i vindkraftbransjen, hos energimyndigheter og næringsorganisasjoner, er den direkte årsaken til at vindkraften snart er spedalsk, uttalte journalist Per Torbjørn Jystad i Avisa Nordland.

Det er ikke lettbeinte påstander Motvind Norge har tilført offentligheten. Utbyggere har ikke klart å imøtegå påstandene, tross iherdige forsøk fra advokatselskaper. Søknadsplikten er fastslått av Kommunal- og distriktsdepartementet, men forvaltningen har neglisjert lovpålagt plikt til ulovlighetsoppfølgning siden våren 2020. Media lar utbyggere slippe til både i Kvinesdal og Lillesand – uten motforestillinger.

Juridiske problemer seiler opp som en nemesis for vindindustrien og et mareritt for vår forvaltning og våre ledere. Vi som nettopp hadde innført grunnlovsvern av vår rett til natur, ny plan- og bygningslov, ny naturmangfoldlov, skjerpet lovens straffebestemmelser, etablert Økokrim og erkjent naturtapskrisen. Hvordan var det mulig for staten å industrialisere så store naturområder, på så kort tid, innenfor rammene av vår lovgivning? Hvordan var det mulig å stemple debattmotstandere som aksjonister og banditter, når man står ansvarlig for serielovbrudd med milliardgevinst?

Den allmenne ryggmargsrefleksen i befolkningen gikk i alarmberedskap. Statlig myndighet, som hittil hadde våket over kommunale miljøverstinger, fikk brått kritiske spørsmål til sin egen massive industrialisering av vår natur. Regjeringen sendte tidenes regning til fellesskapet for en vannkraft vi alt hadde nedbetalt og hadde overskudd av og gav vekk vår natur og rettssikkerhet på kjøpet.

På Fosenhalvøya står 151 vindturbiner, 152 km veianlegg og 62,5 km2 LNF-areal bygd ut og tatt i ulovlig bruk, fastslått etter enstemmig Høyesterettsdom. Anlegget til 6 milliarder har siden 11. oktober 2021 fortsatt å tjene penger på menneskerettighetsbrudd. Selskapet produserer uten gyldig konsesjon og ekspropriasjonstillatelse. Det var Agder Energi som sammen med Statkraft stod bak konsesjonssøknaden i 2010. Dommen rammer ikke bare Fosen, men en rekke vindindustriområder, realisert i strid med menneskerettighetene til vårt urfolk.

Fortsatt fremstår media som en starstruck tenåring overfor vindkraftutbyggere og statlige energimyndigheter med Fædrelandsvennen i front! Kommunene skal belønnes for å si ja til vindkraft er fokus, mens realiteten er at befolkningen og et utall av rettssikkerhetsofre venter på forvaltningens oppgjør med ulovlighetene som er idømt og påvist.

Min venn vindkraftmotstanderen kan saktens stille spørsmål ved hva medienes håndtering forteller om media. Min venn er ikke alene! Min bekymring er dypest sett at du som leser dette fortsetter med fredagstacoen og «he me det ikkje greit».

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.