Alle som jobber med film og filmformidling må stå sammen og kjempe mot sensur i alle former, også vi i Barnefilmfestivalen.
I høst har vi har noe så sjeldent som to kommende filmpremierer fra Kristiansand å glede oss til. Basert på en bitteliten teaser har det brutt ut opprør blant byens politikere. En av dem, KrFs ordførerkandidat Charlotte Beckmann Finnestad, går faktisk så langt som å uttale på sosiale medier at “slike filmer vil vi ikke ha - vi må sette press på kinoen for å stoppe dette”. At hun sitter som representant i styret til Kino Sør, og dermed er i posisjon til å sette makt bak ordene, gjør det hele enda mer alvorlig. Da hjelper det lite at hun i ettertid slettet innlegget.
På NRKs Dagsnytt 18-sending 2. august sier Finnestad at hun ønsker film som er mer oppbyggelig for landsdelens omdømme. Ved å gjøre seg til talsperson for et kunstsyn der bare hyggelige filmer fortjener plass på lerretet bidrar hun til å stadfeste inntrykket av Sørlandet som bakpå og gammeldags. Hvis hun mener å bidra til å sette Kristiansand i et nytt og positivt lys ved å sensurere kunsten, så bommer hun kraftig.
Kunsten og filmen speiler samfunnet som det er, og gir rom for å forstå verden på nye måter. Verden er vanskelig, også på Sørlandet, og filmen må selvfølgelig vise det! Vi i Barnefilmfestivalen tar vårt unge publikum på det største alvor og ser det som vårt samfunnsoppdrag å vise filmer som både opplyser, utfordrer, underholder, inneholder samfunnskritikk - og som kanskje til og med provoserer litt.
Hvert år kuraterer vi rundt 100 filmer fra hele verden, og vi legger stor vekt på mangfold i både tematikk, sjanger og kunstneriske uttrykk. Vi leverer et lavterskeltilbud til mange tusen barn i kommunen hvert år, som får se nøye utvalgte kvalitetsfilmer som ellers ikke ville vært vist på norske kinoer. Mange av barna som besøker festivalen har aldri før vært på kino. Vi vil at barna skal inspireres og engasjeres, at hjernene skal settes i sving og at de skal føle på mange ulike følelser som setter i gang tankevirksomhet og gir grunnlag for videre samtaler og diskusjoner både hjemme og på skolen. Det er viktig!
Det er ikke første gang vi møter sensur, men vi hadde ikke trodd vi skulle oppleve det på så nært hold. Vi var i sjokk da den norske filmen “Helt Super”, laget av Qvisten Animasjon, i vår ble utsatt for sensur under filmfestivalen i Berlin. Vi gjorde derfor et poeng av å sette opp filmen i både filmprogrammet vårt og på utekinoen vi arrangerte i forkant av festivalen. I etterkant av det som skjedde i Berlin skrev Norsk Filminstitutt brev til de internasjonale filmorganisasjonene, noe som fikk konsekvenser for flere styrer og samarbeid internasjonalt. Sensur tas på største alvor i bransjen, og vi må stå skulder ved skulder hver gang noen angriper den kunstneriske friheten.
Filmskaperne bak Perleporten har gjort en genial PR-jobb, og kunne ikke fått mer napp ved slipp av et så lite agn. Og det som har skjedd i etterkant viser hvorfor film og samfunnssatire fremdeles er et sterkt virkemiddel for å skape engasjement og viktig debatt. Det er helt avgjørende viktig for å bringe samfunnet framover.