Ingen vet sikkert selv om «pressen koker over» av stoff om emnet. Alene eller i kombinasjon påstår jeg at dette er årsakene til lidelsene:

1. Familien «vakler». Altfor mange lever alene. Særlig barn opplever utrygghet pga. dette. Og lykkelig skilsmisse? GIem det! (Selvfølgelig noen unntak).

2. All kroppsfikseringen og selvopptattheten og ønske om stadig mer materielle ting og å være «på toppen». Statussymboler/merkeklær som førsteprioritet lager ikke lykke som varer. Ved å velge et enklere liv blir mye av «presset» borte, kanskje t.o.m. helt borte.

3. For mye skjermtid. Til tv, nettbrett og data kobler folk vekk fra «virkeligheten».

4. For lite fysisk aktivitet. Problemer med å mestre praktiske ting fordi mulighetene ikke er der.

5. Bare kjøp og kast. Ikke reparer eller vedlikehold ting for det lønner seg ikke.

5. Rus. Det er kjent at mange rusmidler gir psykoser. Forbruket er visstnok økende.

6. Gener. Dette er en trist årsak fordi det rammer uskyldige.

Hadde jeg fått samme oppvekst som mange får i dag, ville jeg også kanskje fått psykiske problemer. Jeg har levd lenge og er forskrekket over utviklingen fordi «kulturen/ukulturen» dreier seg om å få tak i mest mulig materielle ting og forsyne seg grovt av velstanden – mest til seg selv og deretter gjerne enda litt mer om det er noe igjen. Det er et enormt press å skulle skaffe alt dette og derved bli «best». Noen resignerer og føler seg akterutseilt. Noen har som mål i livet å bli «navere». Viljen til solidaritet og etterleving av det kjente slagordet «Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad» blir glemt og nærmest latterliggjort.

Velstanden og overforbruket i vår tid ødelegger psyken fordi fokus rettes mot materielle ting og ikke mot mennesket. Oppløsningen av de grunnleggende normene mennesker trenger, er fatalt.

Og grensesetting og oppdragelse blir veldig krevende når sanksjonsmuligheter er vanskelig eller umulig. Derfor har mange 8-10- åringer i vår tid fått mer innblikk og sett mer av «voksenverdenen» enn vi gjorde i løpet av 20 år. Naturlige opplevelser som skulle følge modningen og alderen, er allerede ferdig opplevd, og noen 20-åringer har opplevd så mye at de allerede er livstrøtte. Overstimulering av barn er blitt ganske vanlig.

Mennesker trenger først og fremst andre mennesker. IT og sosiale medier har effektivt satt en stopper for at folk treffes «naturlig» slik som var vanlig i tidligere tider. Rart å tenke på min barndom på 50-tallet. Vi fikk ikke lov til å være inne unntatt i styggvær. Leilighetene var knøttsmå. Ikke innlagt vann og utedo, og alt måtte gjøres ute. Bygda var full av lekende unger, og det var virkelig liv og røre.

Tidligere fikk unger lov til å delta i praktisk arbeid. Vi lærte mye, men det var ikke risikofritt.

Av og til føler jeg at utviklingen er gått fra den ene ytterligheten til den andre. Når en tredjedel av barn og ungdommer kan ha eller få psykiske problemer, er det vanskelig å forstå. Grensesetting og krav er nødvendig. Det holder ikke bare med «grenseløs kjærlighet»!

Jeg synes synd på alle som har psykiske problemer. Dette fenomenet var nesten ukjent da jeg vokste opp, så jeg har ingen erfaring å gi videre om «behandling». Vi hadde nok flaks fordi vi ble født like etter krigen. Alt dreide seg om optimisme og oppbygging. Ingen «hadde tid» til å få psykiske problemer.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.