Kun matte reaksjoner fra illusjonsløse politikere avføder lite troverdige forsøk på ansvarsfraskrivelse. Dette er en varslet krise og den handler om en samstemt uvilje mot å ta politisk styring i stedet for å la strømprisen flyte på et profittstyrt og uberegnelig hav av markedskrefter.

I august i fjor meldte jeg på min blogg som første nyhetsmedium at REC Solar legger ned produksjonen. For ett år siden lød tittelen på et innlegg i denne avis (15.12.2022): «Har energiministeren tenkt å ta livet av REC Solar?» - uten at det resulterte i noe svar fra adressaten. Når REC nå definitivt har avsluttet seigpinga av bedriften på Fiskå, stiller Fevennen spørsmålet til den samme statsråd Aasland. De blir sendt videre til næringsminister Vestre som vet å forklare hvor maktesløs han er overfor begivenhetene.

Det er ikke spådomskunst vi har bedrevet i Rødt når vi har advart mot dette. Vi har kun hatt løpende og tett kontakt med både tillitsvalgte og ledelse ved REC siden vi ble invitert dit for snart to år siden. Sammen med folk fra kraftforedlende industrier i regionen har vi tatt initiativ til store markeringer med fakler og fagforeningsfaner både under kampen mot EUs energibyrå Acer og nok en gigakabel til utlandet i 2018 og med krav om politisk kontroll over krafta vinteren 2022.

Denne industrifiendtlige politikken er designet av Høyre og FrP med Arbeiderpartiet som støttespiller (og MDG på slep). Essensen i disse partienes budskap er at strømmarkedet, som importerer de høyeste prisene fra EU og UK, ikke skal røres. Det beror på en aktiv motvilje mot å forstå norsk vannkraft som en unik naturressurs som må vernes slik andre land verner om sine fortrinn, enten det er mineraler, landbruk eller industrielle kompetanser.

Det er ikke til å tro, skriver redaktør Vidar Udjus i sin kommentar til REC-skandalen. Han har rett i at det «er helt stille fra arbeiderbevegelsens hovedkvarter», men bommer i fortsettelsen: «Mens det er de borgerlige partiene som framstår som arbeidernes sterkeste forkjempere.» Dette er bare en ny akt i det illusjonsmakeriet som er innholdet i den norske krafttragedien. Den har riktig nok ikke vært uten komiske innslag, som da ordfører Bernander & Co dro til Oslo «i opprør» mot den politikken som hans eget Høyre, nå satt ut i livet av Ap, er garantister for.

Nå diskuteres det hvilke «egentlige» årsaker som ligger bak slutten på RECs store potensial som verdens reineste produsent av silisium. Markedet har alltid svingt og vil alltid svinge innen metallurgi. Det kan ikke godtas som grunn til å stoppe en strategisk og grønn solcelleteknologi fra videre utvikling, ei heller at Alcoa på Lista nå truer med nedlegging pga strømprisene. Det er uansett en faktor som en norsk regjering kan kontrollere. Det er den stabile og forutsigbare kraftprisen som i 120 år har trukket utenlandsk kapital til Fiskå for å skape velstand i Vågsbygd og dalstroka innafor. Sånn bør det fortsette. Men da må avmaktens politikk avvikles fortere enn svint!