I mer enn sju århundrer har murveggene tronet på middelalder Norges aller viktigste punkter. Borger bygget både over innseilingen til Oslo, på en holme i Götaelva nær den sørlige grensen mot Sverige, og kan hende til og med på den ytterste utpost i nord, Vardø.

Kong Håkon V Høylegg (1270–1319) er i historiebøker kjent som den stor borgbyggerkongen. Borgene ble fullført i løpet av hans regjeringstid mellom 1299 og 1319, men hvem bygget borgene for ham?

Til tross for forsvarsverkenes store betydning, nevnes sjelden en opphavsmann. Dermed forties en av de viktigste personene i norsk fortid. I arbeidet med boka Grev Jakob – kongemorderen som bygget Norges grenser i stein (Bonnier, 2023) har det blitt tydelig at borgbyggeren het Jakob Nielsen (1250–1309), opprinnelig en dansk greve. I Agder vil hans barnebarn, den navnløse prinsessen som ble begravd i Fjære kirke etter å ha omkommet i et forlis, være mest kjent.

Jakob Nielsen styrte fra 1283 det danske grevskapet Nordre Halland, et område som strakk seg nedover sør for Götaelva i dagens Sverige. Men i 1287 ble grev Jakob anklaget for drapet på danske kong Erik Klipping. Han ble dømt fredløs og søkte norsk støtte for å beholde kontroll over sitt grevskap. I løpet av 1280-årenes siste halvdel fikk grev Jakob også et renommé som militærarkitekt etter å ha videreutviklet sin farsborg Hunehals, dessuten påbegynt borgen som ble Varberg, begge i Nordre Halland.

Grevens kunnskap på borgbyggerfeltet fikk den norske hertug Håkon, konge fra 1299, til å be om hans tjenester: Hva kunne gjøre Oslo sikrere? Samme år som grev Jakob flyktet fra det danske riket, angrep og brant den norske jarlen Alv Erlingsson Oslo by på grunn av stridigheter mot hertug Håkon. Behovet for et sterkere vern tilknyttet den stadig viktigere byen var tydelig. Grev Jakob pekte ut Akersneset i den andre enden av Bjørvika. Den høye knausen, omgitt av hav og sump, var et naturlig sterkt vern. Selv om det lå et stykke utenfor byen, ville et forsvarsverk her avskrekke fienden og beskytte rikets mektigste menn. Grev Jakob fikk for sine kunnskaper ansvaret for å bygge en borg nettopp her. Tross intense krigsår mellom det norske og danske riket gjennom 1290-årene, sto borgen ferdig som grevens mesterverk i år 1300. Borgen besto av høye murer, flere tårn, alle med skyteskår for bueskyttere, dessuten hemmelige ganger og fallgitre.

Grev Jakob hvilte ikke på laurbærene, og var allerede i gang med borgplaner nær den norske grensebyen Konghelle. Tidligere erfaring fikk ham til å lete etter en klippe som i seg selv var et naturlig forsvar. Han fant dette på Bagaholmen like nord for byen, og i løpet av få år sto en kraftig steinborg også her. «Han som ga råd om å bygge det opp; lønn får han i helvetes plott», raste fienden.

Grev Jakob var allerede fredløs i det danske riket, men den danske kong Erik Menved ønsket hevn for drapet på sin far, og jaktet derfor aktivt på greven. I 1305 måtet grev Jakob forsvinne for å slippe unna den danske kongens klør. Samtidig ble det bygget eller påbegynt en borg helt nord i det norske riket, dagens Vardø. Borgen ble bygget på kong Håkons ordre. Var grev Jakob også ansvarlig for denne?

Gjennom hele denne perioden var det norske riket på sitt største i nordisk utstrekning. Samarbeidet mellom hertug, senere kong, Håkon og grev Jakob gjorde samtiden til det som skulle vise seg å være Norgesveldets siste glanstid. Etter kong Håkon og grev Jakob begynte den første samkongetiden med Sverige, og et nytt selvstendig norsk rike ble først realisert i 1905.

Men også etter kong Håkons regjeringstid viste Akersborgen og Bagaholmen seg nær uinntagelige, og slik formet de vår fortid. Plasseringene av borgene var så perfekte at da senere militærarkitekter måtte ta høyde for oppfinnelsen av kanoner, valgte de å bygge om borgene til festninger fremfor å anlegge nye. Dessuten ble byene Oslo og Konghelle flyttet nærmere borgene fra Håkon Vs tid, for å få bedre beskyttelse fra forsvarsverkene. Grevens borg i Oslo bestemt slik hvor det moderne Oslo har fått sitt midtpunkt.

Borgen på Vardø forsvant med årene, erstattet av andre. Borgen på Bagaholmen gikk tapt i forhandlinger og ble et uinntagelig svensk forsvarsverk. Men fremdeles våker Akershus over Oslo, nå som symbol – 700 år etter at den første utgaven ble murt opp ved hjelp av kunnskapen til en fredløs, dansk greve.

Et stort spørsmål er om Jakob Nielsen virkelig var en av de hettekledde mennene som overfalt kong Erik Klipping en mørk novembernatt i 1286, eller om hans landflyktighet skyldtes et justismord? I alle tilfeller førte kongedrapet til at grev Jakob Nielsen ble Nordens mest geniale borgbygger, med kan hende så mange som fem borger etter seg. Han som brakte så mye kunnskap til Norge, bør virkelig løftes frem fra middelalderens mørke.

Forfatter og historiker Geir Stian Ulstein ga nylig ut dokumentarboka Grev Jakob – kongemorderen som bygget Norges grenser i stein.