Dette er et svar på kronikken til Nora Clarke «Ut med ertestuing, inn med mental helse i skolen», trykket i Fædrelandsvennen lørdag 22. oktober.

Jeg vet mye om hva som skjer på skolekjøkkenet. I seks år jobbet jeg i grunnskolen, der de aller fleste timene ble brukt inne på skolekjøkkenet. Jeg brenner for faget, i så stor grad at jeg nå tar en mastergrad i skolefaget mat og helse.

Kronikken til Clarke provoserte meg, fordi faget er så mye mer enn å «bake ertestuing og scones, og å bruke mange timer på å rydde». Kronikkforfatteren går så langt som å foreslå at man skal ta en time i uken fra skolens minste fag, for å jobbe med mental helse. Hvor tenker kronikkforfatteren at mental helse da skal plasseres?

Kompetanse til å mestre eget liv

Mat og helse er et fag der folkehelse og livsmestring er et av to tverrfaglige temaer. I fagets relevans og sentrale verdier står det at eleven skal utvikle kompetanse til å mestre eget liv. Det å lære å lage sin egen mat, ta bevisste og gode valg, planlegge, gjennomføre og dele et måltid i fellesskap, gir grunnlag for god helse og livsmestring! Mat er en stor del av alles liv, hver eneste dag. Forskning viser at måltidet har stor betydning for sosial inkludering og samhandling, samtidig som det automatisk ligger innlæring av normer og regler i måltidsituasjoner.

Utover selve matlagingen og måltidet skal elevene i mat og helse lære å ta gode valg, både ernæringsmessige og bærekraftige. Her handler det ikke om å telle kalorier, men om å velge mat som gir kroppen det den trenger av vitaminer, mineraler og energigivende næringsstoffer. Altså, «bensin» til kroppens motor.

Elevene skal lære om hvordan de på en trygg måte skal behandle råvarer og arbeidsredskaper. Samtidig skal de få et faglig grunnlag for å kunne ta bærekraftige matvalg. Naturlig nok er rydding og vasking en del av den store helheten for å unngå smitte av bakterier og virus. I læreplanen (LK20) står det at elevene skal utvikle evne til kritisk tenking, etisk bevissthet og ansvarsfølelse, gjennom å samarbeide, vise forståelse, omsorg og respekt for hverandre.

Med eller uten ertestuing?

Clarke spør: «Hvem spiser ertestuing i dag?». Jeg skjønner at ertestuingen er ment som et bilde på unødvendig kunnskap elevene lærer i skolen i dag.

Elevene har kanskje ikke behov for å lære å lage ertestuing, men ertestuing er en del av norsk kultur- og tradisjonsmat. Det er derfor ikke ubegrunnet tatt inn i undervisningen i mat og helse. Det ville overrasket meg om ertestuingen sto helt alene. Høyst sannsynlig er den en del av et sammensatt måltid der elevene lærer metoder og teknikker som å finkutte, spe, krydre, forme, smake, jevne, røre, koke og mose. Det står ingenting i læreplanen om at elevene må lage ertestuing, men det står i kompetansemålene at de skal lære å planlegge, bruke egnede redskaper, lære grunnleggende teknikker, lage mat fra norsk kultur og bidra til at matkulturen tas vare på.

Alle ansatte og samtlige skolefag har et felles ansvar for elevers psykiske helse.

Læreren har stor metodefrihet når undervisning planlegges. Slik er det i alle fag. Dette er i utgangspunktet positivt for lærernes autonomi, samtidig som det krever en sterk fagforståelse. Det er nesten like mange kompetansemål som skal dekkes i mat og helse som i musikk, til tross for at elevene får nesten dobbelt så mye undervisning i musikk fra 1.-10. klasse. For å nå alle målene avhenger det av at læreren gjør de rette fagdidaktiske valgene. Tall fra SSB viser at 78 prosent av lærerne som underviser i mat og helse på småskolen, mangler studiepoeng i faget. Noe bedre er det på mellomtrinnet og ungdomsskolen, med henholdsvis 62 prosent og 40 prosent uten formell kompetanse. Dette er i mine øyne dystre tall. Et kompetansekrav i mat og helse gjennom hele grunnskoleløpet, ville sikret en bedre undervisning i tråd med læreplanens formål.

Hvem har ansvaret for psykisk helse?

Alle ansatte og samtlige skolefag har et felles ansvar for elevers psykiske helse. At du som forelder skal lytte til barnet ditt klokken 22.05 hver kveld er bra, men hva med alle de andre timene fra skoleklokka ringer ut til poden ligger i senga?

Jeg skjønner at en 15-åring ikke er hjemme hver kveld, men hva med samtalen rundt middagsbordet? Hvis ukas kalender er så full at man ikke har tid til den gode samtalen, bør man kanskje prioritere annerledes? Skolen har både et danning- og utdanningsoppdrag. Elever ønsker enda mer praktisk undervisning og trekker frem at mat og helse er det faget de liker best. Å oppleve mestring gjennom å lage mat, utforske, ta gode valg og dele et måltid sammen med andre er etter min mening er et konkret bidrag til elevenes psykiske helse!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.