Mer enn 1400 synagoger, bedehus, forsamlingssteder, flere tusen butikklokaler, private leiligheter og jødiske gravsteder ble rasert i hele Tyskland. All det knuste glasset som ble liggende igjen i gatene i Berlin førte til at noen anonyme nazivennlige borgere gav hendelsen tilnavnet krystallnatten.

Vi bruker dette begrepet fordi det er mest kjent, men vil etter hvert bruke det mer betegnende novemberpogromen. Pogrom er et russisk ord, som betyr «å herje, ødelegge, rive ned med vold» og som stammer fra jødeforfølgelsene i Tsar-Russland tidlig på 1900-tallet. Man bruker vanligvis ordet om ødeleggelser rettet mot jødisk liv og eiendom, men begrepet brukes også om overgrep, forfølgelser og folkemord rettet mot andre etniske grupper.

Det er lett å se novemberpogromen som noe som skjedde et annet sted, i en annen tid. Men ideologien som gav opphav til dette hatet er fortsatt der, og kan dukke opp i ulike former. Vi har sett et høyreekstremt rasistisk motivert terrorangrep i Norge i 2011, og det nazistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Vi husker det rasistiske drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen med det påfølgende avvergede islamofobe terrorangrepet mot moskeen i Bærum, og ikke minst skuddene mot synagogen i Oslo fra ekstremisten Arfan Bhatti. Alle disse hendelsene har til felles at de er rotfestet i et hat mot ulike minoriteter og kan kobles opp til høyreekstreme grupper og personer.

Jødehatet eksisterer i aller høyeste grad også, selv om det gjerne ispes hat mot andre grupper. Nå sist ble det spredd antisemittiske konspirasjonsteorier knyttet til pandemien. Likevel finnes det mange som benekter at slikt hat finnes, eller at de av oss som snakker om det bedriver alarmisme. Når grupper som SIAN sprer sitt hat på landets torg og samlingssteder, og nazistene får marsjere med politibeskyttelse i ytringsfrihetens navn, så har vi fortsatt et stykke å gå før vi kan si at vi har tatt et ordentlig oppgjør med hatet.

Vi i Norsk Folkehjelp Kristiansand mener at det er viktig å skape antirasistiske fellesskap. Norsk Folkehjelp har utviklet et kurs hvor en kan lære mer om dette. Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe høyreekstremismen, rasismen og hatet er å erkjenne at det finnes. Vi må lytte til de som kjenner det på kroppen, og ta erfaringene deres på alvor. Dette er ikke noe vi kan si oss ferdige med, men noe som må jobbes med av oss alle, hele tiden.

Den høyreekstremistiske ideologien bygger på de mange mindre hendelsene som kalles hverdagsrasisme. Det starter med å dele mennesker opp i «oss» og «dem». Hverdagsrasismen bekjempes best av deg og meg hver eneste dag, overalt. Alle de overnevnte eksemplene og mange flere forteller så altfor tydelig at vi ikke er ferdige med dette. Kampen fortsetter!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.