Direktør i Kilden Harald Furre har vært oppgitt i den siste tiden og uttalte i Fvn for noen uker tilbake: «Jeg har lagt merke til at det i debatten er relativt mange sterke og høylytte stemmer som er kritiske til offentlige tilskudd til kultur. Samtidig er det begrenset hvor mange som står opp og forsvarer kulturens betydning. Det er flere som kritiserer enn som støtter opp».

En av dem som standhaftig kritiserer bruk av offentlige midler på kunst og kultur er milliardær Einar Øgrey Brandsdal, eller en vanlig gutt fra Åsane i Vågsbygd, som han omtaler seg selv som. Han sier også «De finnes alltid, de som mener kunst og kultur beriker byen vår, og at vi er en fattigere by med kutt i denne sektoren».

Noen av de Brandsdal henviser til her, og som Furre etterlyser, befinner seg på Universitetet i Agder. Forskningsgruppa Kunst og barn & unge vil rette en takk til Brandsdal og hans medsammensvorne for å ha inspirert oss til å vie en hel bok til spørsmål som omhandler kunstens betydning. Vi er nå på turné med denne boka med lanseringer og seminarer med ulike samarbeidspartnere som Astrup Fearnley Museet i Oslo, Kristiansand Kunsthall og Kunstsilo. Det er også Brandsdal som har inspirert tittelen på seminaret Beriker kunsten virkelig byen vår? i Kunsthallen 16. februar. Her vil vi se nærmere på hvordan kunst, forskning og eksperimentelle formidlingsinitiativ kan bidra til kunnskap om kunstens betydning.

Helt fra forskningsgruppa skrev kronikken «Siloen og betydningen av kunstens plass i samfunnet» i januar 2018, har vi forsøkt å argumentere for hvorfor og hvordan kunsten er viktig gjennom kunsten selv og gjennom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid utført av forskningsgruppas medlemmer. For oss har det særlig vært sentralt å nyansere kunstdebatten og å få den inn på et nytt spor.

I boka Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge, redigert av Kristian Nødtvedt Knudsen og undertegnede, viser vi til hvordan både offentlige dokumenter og forskning ofte tyr til instrumentelle legitimeringer for kunstens verdi. Kunsten fremholdes gjerne som et verktøy for å oppnå noe annet. Det er også slike begrunnelser som i stor grad har preget argumentasjonen til siloforkjemperne.

Liknende begrunnelser ser vi også i økende grad for kunstens betydning i skolen. Både i offentlige dokumenter og i læreplaner ser vi spor av en nyliberal vending. Her fremholdes kreative og skapende evner og ferdigheter som generatorer som kan bidra til innovasjon og lønnsomme samfunnsborgere på sikt.

Vi bestrider ikke at byer som har et rikt og levende kunst- og kulturliv, kan tiltrekke seg både flere innbyggere og flere turister, som igjen kan bety mer penger i kommunekassa. Og vi jobber selv aktivt for å fremme kunsten og de praktiske estetiske fagenes plass i skolen. Men å måtte argumentere for kunstens betydning ved å peke på dens mulige økonomiske avkastning, og gjennom å vise til instrumentelle og markedsorienterte begrunnelser, mener vi er altfor begrenset.

Å måtte argumentere for kunstens betydning ved å peke på dens mulige økonomiske avkastning, mener vi er altfor begrenset.

Hvordan kan kunsten berike utover det som kan telles i penger?

I boka Kunstens betydning? ønsker vi å utfordre at omgang med kunst handler utelukkende om å forstå kunsten og å avdekke meningen med den. Vi skriver at kunsten kan yte motstand. Den kan oppleves meningsløs, rar og underlig. Disse egenskapene og at kunsten kan skape tvil og usikkerhet anser vi som kunstens særegenhet og absolutte fordel.

Kunsten kompliserer og stiller spørsmål til etablerte sannheter. Kunsten underliggjør. Den representerer brudd i det dagligdagse og bidrar til skråblikk på livet. Det å oppleve og utøve kunst kan bidra til at vi ser oss selv, hverandre og omverdenen med nye øyne.

Kunstopplevelser trenger ikke være behagelige. Vi har sett hvordan kunst som kanskje i utgangspunktet oppleves som vanskelig tilgjengelig og uforståelig ved første øyekast, kan gi de mest dyptgående og varige erfaringene. Kunsten er også en arena hvor både ytringsfrihet og ytringsmot kan utøves og hvor det er rom for uenigheter og debatt.

I forhold til barn og unge mener vi det er viktig å inkludere og lytte til dem, men deres preferanser skal også utfordres. I vårt innspill til kulturmeldingen for barn og unge: Oppleve, skape og dele: Kunst og kultur for, med og av barn og unge skrev vi derfor: «Men vi skal ikke bare gi barn og unge det de sier de vil ha. Vi må også gi de den kunsten de ikke visste at de trengte».

Det tenker vi også kan gjelde for Kristiansands befolkning generelt. For hvilke forutsetninger har vi for å kunne snakke om betydningen av det vi ennå ikke har møtt og erfart, som vi enda ikke kjenner til?

Kunst er viktig. Men for å erkjenne det må kunst erfares, også den kunsten vi har motforestillinger mot. På den måten kan kanskje kunstens nyttige unyttighet gå fra nice to have til need to have og bli en nødvendig brynestein i livet.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.