Mange utbyggingsområder i Søgnes siste kommuneplan var tatt bort noe som opprører Mosberg fordi det vil redusere vekst og utvikling i Søgne ifølge ham. Innlegget uttrykker reverseringsgruppens syn og hva vi kan forvente om gruppa blir en politisk aktør i en eventuell ny kommune.

I mine øyne er gruppas arealpolitikk en fortsettelse av den utbyggerstyrte arealpolitikken Søgne var godt kjent for. Som mangeårig lokalpolitiker for SV opplevde jeg den tette kontakten det var mellom utbyggingsaktører og sentrale politikere. Noe uhøytidelig kan det illustreres på følgende måte under et seminar som kommunens planutvalg hadde, fremsatt i en sosial sammenheng. «Peder Johan, du må skjønne at vi ikke vil ha det slik som du alltid foreslår. Når jeg klør på ryggen blir jeg klødd av en annen og vise versa. Slik skal vi ha det». Samtalen dreide seg om Søgnes arealpolitikk.

En utbyggerstyrt arealpolitikk i Søgne ble i mine øyne bekreftet av Repstad Eiendom i et intervju som N247 i juni i fjor hadde med daglig leder Bueklev om arbeidet med kommuneplanens arealdel. Overskriften på innlegget var: «De ødelegger skattkista vår». Skattkista var utbyggingsområdene som var lagt inn i Søgnes hastbehandlede kommuneplan og som utbyggerne selv senere kunne realisere gjennom detaljregulering. Det er i denne sammenhengen jeg leser Mosbergs innlegg fordi administrasjonen under kommuneplanprosessen på et faglig grunnlag hadde tatt bort flere utbyggingsområder som fulgt med ved kommunesammenslåingen.

Det er nok ikke bare Søgne som har utmerket seg med en spekulasjons- /utbyggerstyrt arealpolitikk. Forholdet forekommer i flere kommuner, særlig mindre kommuner. I en eventuell ny Søgnekommune er det stor fare for at denne ukulturen kan gjenoppstå. For øvrig lover Mosberg og hans allierte at vi skal få den beste kommunen i landet. For hvem? Kan det også være for naturen og artsmangfoldet? Det kunne være av interesse å vite hvordan tap og ødeleggelse av natur er forenelig med den vekstpolitikken Mosberggruppa forespeiler oss, og om vi kan forvente et mål om nullforbruk av ny natur slik mange kommuner nå har nedfelt i sine kommuneplaner med Nordre Follo som foregangskommunen.

«Peder imot» som var et tilnavn jeg fikk fordi jeg ofte alene stemte for egne forslag eller imot forslag om nedbygging av matjord, flatsprengning av skog og hei og svaberg i kystsona, uthuling og lite respekt for plan og bygningsloven, dispensasjoner i hopetall. Jeg er sikker på at vi er tjent med en større kommune, større og bedre fagligmiljøer, særlig på miljøområdet, samt flere politikere som er opptatt av naturtap og vern.

Det er lettere å få gjennomslag for når en er flere, for til syvende og sist er arealpolitikk et viktig politisk verdispørsmål lagt i kommunepolitikernes hender.

Hilsen «Peder FOR» naturvern.