Problemet er at disse fagmiljøene ofte preges av meningstvang og ensretting, noe som gjør uttalelser derfra tvilsomme, i alle fall når det gjelder kjønnsidentitet og kjønnsmangfold.

Det britiske tidsskriftet Times of Higher Education publiserte i september, 2022 resultatet av en undersøkelse om forskningsfriheten og takhøyden ved britiske universiteter på dette området. Der nevnes forskeren Kaya Forstater som mistet jobben sin i organisasjonen Centre for Global Developement, etter at hun skrev på Twitter at kvinner ikke kan forandre sitt biologiske kjønn. Retten fant senere at hun ble ulovlig oppsagt.

I artikkelen forteller en rekke intervjuobjekter om utestengning fra konferanser, tap av avansement i karrieren, og mobbing og dødstrusler på sosiale medier.

En forsker beskriver sin tilværelse som et «kontinuerlig helvete.» Noen forskere sier at de nå «gjemmer seg i skyggene.» En sier: «Jeg har barn - jeg er redd.» Professor i filosofi Kathleen Stock ved Sussex University ble tvunget til å forlate sin stilling i 2021, etter å ha sagt at mennesker ikke kan forandre sitt biologiske kjønn.

Uttrykket kjønnsidentitet (gender identity) ble ifølge Wikipedia popularisert av professor John Money ved Hopkins University i USA etter at psykiateren Robert Stoller brakte begrepet inn i medisin og psykiatri. På 1960-tallet foretok Money på sin Gender Identity Clinic, et ufrivillig kjønnsskifte på babyen David Reimer etter at en jødisk omskjærelsesseremoni gikk galt.

David begikk selvmord i en alder av 38 år etter å ha blitt tvunget til et liv som jente. Money ville bevise at kjønnsidentitet stort sett er tillært. Broren døde av en overdose 36 år gammel. Money produserte 2.000 artikler og bøker og mottok 65 æresbevisninger.

Hva med det norske miljøet?

Den fremste eksperten på kjønnsidentitet her til lands er vel professor Esben Esther Pirelli Benestad.

Tidligere i år fratok Helsetilsynet Benestads legeautorisasjon blant annet på grunn av «vesentlig mangel på faglig innsikt.» Benestad har nå fått den delvis tilbake.

I 2011 ble Benestad utnevnt til professor i sexologi ved Universitetet i Agder. Ifølge en artikkel i VG 30.4.23 fikk Benestad titten uten å ha en doktorgrad. VG skriver at en tredjedel av de 15 artiklene som ble bedømt i forbindelse med opprykket er publisert i fag- og studentblader.

Blant de som ble publisert i anerkjente tidsskrifter er flere essays, debattinnlegg og det Benestad selv beskriver overfor VG som et episk dikt. Forskningsdatabasen Web of Science har registrert en -1- vitenskapelig artikkel av Benestad.

Er det dette miljøet Senje vil vi skal lytte til?

Innlegget er forkortet. Red.