De føler seg alene, og kanskje verdiløse på skolen. Dette vil prege livene deres i negativ retning og samfunnet kan få mye trøbbel med de senere i livet. Hvis elevene " hater" skolen, kan de kjenne på hevntanker. Min påstand er at dette ser vi mindre av i små skoler. Hvis det er mange på en skole, er det flere som slutter.
I Søgne har de delvis løst dette problemet ved å kombinere landbruksskolen og den videregående skolen på Tangvall. Dette synes jeg er bra, men hadde vært enda bedre om hele undervisningen hadde ligget på gratis tomt på landbruksskolen!
Jeg må fortelle om en lærer, som hadde en umulig elev i sin klasse. Han ba den eleven om å sitte igjen etter skoletid. Læreren presset eleven opp mot veggen (dette er jo ikke lov i dag!), men læreren tok en annen overraskende vending og sa til eleven: Fra i morgen tidlig er vi to bestevenner! Slik ble det resten av skoletiden. Da denne eleven skulle gifte seg, ba han læreren i bryllupet sitt. Der fortalte brudgommen at læreren hadde berget han fra å bli en " kjeltring " i livet. Det førte til trampeklapp i salen!
Da jeg gikk på folkeskolen, gikk vi 2.hver dag, og var bare 8 elever på skolen.
Tre av guttene var i samme alder. Etter 6 år, hadde vi vært gjennom hele pensumet i regning. Læreren vår mente da at vi skulle begynne på middelskole pensumet, hvilket vi gjorde. Da jeg gikk på Sogndal folkehøyskole, kunne ikke læreren i regning forstå at jeg hadde lært så mye regning på folkeskolen.
Jeg gledet meg til å gå på den obligatoriske skolen, hver eneste dag . Vi satt stor pris på at læreren lekte med oss i friminuttene.
I dag er det for lite tid til å prioritere den type tid mellom lærere og elever. Elevene kan da lettere føle seg verdiløse og alene.
Ja, dette var noen tanker fra min jobb som lektor, gjennom 36 år, ved Vest-Agder landbruksskole.