Sentrale politikere var raskt ute med uttalelser om at nå må ACER motstandere, m.a.o. de som protesterer mot at norske husholdninger og bedrifter nå betaler blodpriser for strøm - priser som styres av det europeiske strømbørs, slutte og skylde på ACER, tie.
Narrativet, eller på godt norsk «skildringen», fra sentralt hold er da at det er krigen i Ukraina som dominerer nyhetssendingene som har skylden. De som motsetter seg denne forklaringen beskyldes, direkte eller indirekte, for å støtte Putins angrepskrig. I spissen for den slags uttalelse står tidligere statsminister Solberg. Norges nåværende statsoverhode appellerer til norske innbyggeres manglende forståelse for hva det koster å produsere strøm, mens vi «blir tatt vare på» av diverse strømstøttepakker som sikrer stat og kommune enorme ekstra inntekter i form av aksjeutbytte og prosentvis avgifter og påslag.
Problemet er at norske husholdninger og bedrifter forstår faktisk vet hva det koster å produsere strøm her til lands.
Mens vi drukner i krigsreportasjer og en gradvis uthuling av strømstøtte-pakker, og venner oss til vårt nye status underlagt strømpris vergemål, feies den sentrale sannheten fra Høyesterettsdommen trygt under myndighetenes magiske teppe: Nemlig at Staten og regjeringen under ACER avtalen har full anledning til å skjerme norske husholdninger og bedrifter fra strømpriser styrt av det europeiske strømbørsen, men velger å ikke gjøre det.
Overfor Norges innbyggere velges løgn (eller «information management») framfor sannhet. Alle de gunstige handelsavtalene om billigsalg av ren norsk strøm som er gjort de siste 2-3 tiår av norske regjeringer med ulike europeiske stormakter som Tyskland, EU og Storbritannia kan ses på som et norsk fellesdugnad overfor et kontinent i strømnød. Hvorfor det norske Stortinget og regjeringa har valgt og ikke skjerme norske husholdninger og bedrifter når ACER avtalen gir full anledning til det, er rett og slett ikke til å forstå utfra demokratiske prinsipper og de solklare føringene som er fastslått i Grunnloven vedr. forvaltning av norske naturressurser.
I mellomtid øker antallet bedrifter som slås konkurs, private som tvinges til å flytte fra husene sine og familier som står i matkøer. Simultant slås alle rekorder for strømleverandørers og stat og kommunens inntjening direkte knyttet til kjøp og salg av norsk strøm. Slik ser vår ivaretagelse ut i regi av dagens norske styresmakter. De som ikke hittil er blitt tilstrekkelig rammet av dette styresett holder fast i det som føles trygt, det innlærte og beskyttede, og det som i økende grad trosser virkeligheten – nemlig mantraet som lyder omtrent slikt: «Så heldige og privilegerte er vi som får lov til å bo i trygge Norge». Det vi er vitne til i dag i Norge en kynisk forvitring av demokratiet og det norske Grunnloven til fordel for geopolitiske spill. Uten et rungende klart beskjed fra norske velgere vil EU-direktiver og stormannsgalskap avgjør kurset for det norske skute inn i framtiden. Det som ivaretas i dag er først og fremst kraftleverandørenes og Statens og Kommunenes inntjeningsevne. Strømstøtte-ordningene er ren kamuflasje.
Slik er løgnens magi: Tryllestaven er å eie og styre narrativet. Med det forvandles økonomisk overfall til veldedighet og økonomisk støtte. Med det forvandles demokratisk debatt til dårlig regissert teater. Med det forvandles politiske prosjekter til simple renker. Og med det forvandles underståtters tillit til velfundert skepsis… Og til tydelig motmæle og politisk motstand. Tiden å bli tatt på alvor er nå!