Det blir veldig forenklet når Udjus kommenterer byvekstavtalen og Lillesand sin rolle i denne.

Lillesand har, som han skriver, i flere år vært motstander av bomstasjoner rundt Sørlandsparken og inn til IKEA. Det er fordi det er våre innbyggere som betaler mye av prisen. Enten ved økte årlige kostnader på tusenvis av kroner for dem som har Sørlandsparken som sitt arbeidssted, eller ved at det går utover næringslivet og omsetningen til bedriftene der. Agders innbyggere vil med disse bomstasjonene samlet betale inn 5,7 milliarder mer i avgifter enn uten stasjonene. Lillesands innbyggere vil mest sannsynlig stå for innbetaling på rundt 200 millioner kroner, regner man ut fra dagens trafikk.

Hadde Lillesand fått gjennomslag og fjernet noen av bomstasjonene, slik at inntektene til byvekstavtalen ble mindre, kunne jeg ha skjønt at inntektssvikten også ville gå utover Lillesands prioriterte tiltak. Men en slik reduksjon av antall bomstasjoner har altså ikke skjedd. Innbyggerne våre får fullt trykk på avgifter fremover.

At Vennesla får 200 millioner kroner, synes jeg er bra. De har gode prosjekter, og det er en stor kake å fordele. Det er ikke det min kritikk har gått ut på.

Kritikken går hovedsakelig ut på to forhold. Det ene er at dette er solgt inn til regjeringen og Stortinget som en byvekstavtale for Region Kristiansand. Ikke Kristiansand/Vennesla. Det er 6,47 milliarder kroner som fordeles på prioriterte prosjekter. Her ligger Lillesand, Birkenes og Iveland inne med 30 millioner til sammen. Dette på tross av at ATP-utvalget gjorde et vedtak på at Kristiansands nabokommuner skulle spille inn sine prioriterte prosjekter i løpet av våren 2023. Noe Lillesand gjorde 3. mai, og som Birkenes og Iveland er i sluttfasen av. Likevel har innspillene til regjering og storting vært uten våre prosjekter.

Det andre er at stortingsvedtaket, gjort i 2021 om finansiering av Gartnerløkka, stadfestet at det skulle settes av 315 millioner kroner til omkringliggende kommuner. Disse sto spesifikt nevnt i det forrige stortingsvedtaket, men er ikke videreført i det nye vedtaket. Det er jeg veldig kritisk til. Det nye stortingsvedtaket slår for øvrig fast at 3 milliarder kroner til Gartnerløkka har lite og ingenting med nullvekstmålet å gjøre.

Problemet med prosessen, slik jeg ser det, er at det har vært mange muntlige lovnader. For eksempel at avsatte midler til nabokommunene ligger i bunn. Men hvorfor er disse da ikke videreført i det nye stortingsvedtaket? Når alt kommer til alt, så er det dokumenterbare vedtak som gjelder og som kan tilbakespores, ikke gode intensjoner.