Dette er sikkert slike folk som tror jorden er flat, eller muligens er dette folk som ikke ukritisk sluker at Vesten alene må redde verden fra klimakrisen, med stadig mer skatter, avgifter, påbud og reguleringer, og ikke minst stadig økende statsstøtte til alle de som påstår å ha løsningene på krisen.

Jeg for min del er sikker på at mennesket har en negativ påvirkning på jorden. Vi forurenser, vi forsøpler, og vi har nok en finger med i spillet hva gjelder klimaendringene også. Hvor mye vet jeg ikke, derfor er føre var prinsippet best. Men da spiller jo vel kanskje også antall mennesker-, og ikke minst landenes størrelse inn? Når verdens befolkning øker med 200 000 mennesker om dagen, så begynner de fleste å forstå at det er kun globale tiltak som kan monne.

Alle tiltakene som i dag foreslås for å redde verden fra klimakrisen, som elektrifisering av plattformene på sokkelen, storstilt utbygging av fornybar uregulerbar kraft, utfasing av olje- og gassnæringen, nei til kjernekraft, og ikke minst enorme mengder nye skatter og avgifter, er en bråte med tiltak som i stor grad er ment som å framstå handlekraftige, men som vil hjelpe lite på klimakrisen man frykter så mye.

Det er noe som skurrer.

Europa skal kutte over 2 milliarder tonn CO2 fram mot 2030, mens Kina som allerede er verdens største utslippsland, skal øke hele veien fram til 2030. Muligens kommer økningen fra EUs klimaavgifter og skatter som sammen med skyhøye energipriser vil tvinge bedrifter til å flytte vekk til land som Kina.

Norge har vel ekstra ansvar som stor olje og gassprodusent da? Vi leverer ca. 7 TWH med energi fra olje og gass om dagen, grunnet fornuftige olje- og gasspolitikk de siste tiår, noe Europa kan prise seg lykkelig over i dag. Vi er nå Europas største energileverandør fra gass. Til sammenligning leverte vi 17 TWH med elektrisk kraft i løpet av hele 2021 til Europa, altså tilsvarende 2,5 dager med olje og gasseksporten vår.

Norsk sokkel står for ca. 25% av norske utslipp, ca 12,1 millioner tonn CO2 i året. Men når 7% av gassen vår som går via Baltic pipe alene fortrenger ca 70 millioner tonn CO2 i Polen, så ser man hvilken rolle norsk gass spiller. Den fortrenger annen mer forurensende energiproduksjon i stort monn, men allikevel ønsker det stoppet det så fort som mulig.

Selv om det Internasjonale energibyrået i alle prognoser om 1,5 graders målet også forutsetter en energimiks som inneholder olje og gass i 2050.

Selv om Ukraina-krigen burde vist at energi er makt, og at det betyr noe hvem man gir denne makten. Men man er tydeligvis ikke bekymret for hvem man gir energimakt, så lenge en klarer å oppnå egne klimamål.

Dette er strutsepolitikk, og jeg og flere andre med meg protesterer på det!

Vi kan ikke ukritisk fase ut regulerbar kraft, og vi kan ikke sløse bort kraften vår til symbolske klimatiltak som elektrifisering av plattformene på sokkelen.

Hvilke ressurser skal man da bruke til reelle og konkrete utslippskutt når alt går til symbolske tiltak?

Vi kan heller ikke føre en politikk som øker energiprisene slik at vårt næringsliv og arbeidsplasser går tapt, og kun ha fokus på nye, grønne arbeidsplasser som er kraftig subsidiert.

Kort oppsummert, vi må gjøre dette vesentlig smartere, og med et globalt perspektiv. Reelle kost/nytte analyser må benyttes i større grad, symbolske kostbare klimatiltak stoppes, mens reelle, håndfaste miljø- og klimatiltak iverksettes.

Hva med å begynne med det faktum at utrolig få land resirkulerer og gjenvinner plast, hvor man innen 2050 frykter at det skal være mer plast enn fisk i havet. Plastproduksjon tilsvarer 30 ganger mer enn Norges årlige utslipp. Jeg tror klimasaken ville fått mer forståelse hvis man foreslo bedre og mer realistisk politikk.

Ikke minst er de som roper klimakrise- og klimafornektere i annenhver setning bedre tjent med å komme opp med denne, framfor å skjelle ut alle oss som ikke mener symbolske klimatiltak er veien å gå.