Forfattere er Geir Arild Høyland og Torstein Bjaaland. Innholdet bygger blant annet på avgraderte forsvarsdokumenter, stemplet med «hemmelig» eller «strengt hemmelig». Noe av innholdet i bøkene er av en karakter som kan sette en «støkk» i noen hver. Det blir opplyst om konkrete sovjetiske invasjonsplaner av Norge. I forkant av invasjonen skulle flere norske flyplasser, blant annet Kjevik, bombes med atomvåpen.

Initiativet til opprettelsen av STAY BEHIND ble tatt av daværende forsvarsminister Jens Chr. Hauge i 1946. Som tidligere Mil.org.-sjef under krigen mente Hauge at Norge hadde behov for et hemmelig forsvar som kunne aktiviseres dersom krig truet, eller om landet på nytt skulle bli okkupert av en fremmed makt. Sovjetunionens innsettelse av kommunistregimer i Øst-Europa i årene etter 1945 skremte vettet av den vestlige verden. Det førte til opprettelsen av NATO i 1949, med Norge som medlem helt fra starten av.

Men oppbyggingen av Stay Behind var i gang før det skjedde. Hauge mente at oppbyggingen skulle skje under Forsvarets etterretningstjeneste, E-tjenesten, som ble ledet av Vilhelm Evang. En av de første Evang engasjerte til arbeidet i 1947 var Alf Martens Meyer, kalt MM. MM ble den første lederen av oppbyggingen av Stay Behind. I tillegg til å organisere «hemmelige» grupper av dyktige personer med ulike ferdigheter, gjaldt det utplassering av såkalte «dumper» med våpen, ammunisjon og kommunikasjons-utstyr på forskjellige steder i Norge.

Oppbyggingen skjedde i nært samarbeid med britiske og amerikanske hemmelige tjenester, som leverte utstyret, men som også finansierte en stor del av kostnadene ved driften av Stay Behind. MM, som også ble kalt Evangs «altmuligmann», påtok seg senere oppgaven med å bygge opp en «etterretningsvirksomhet» som involverte enkeltpersoner i den norske handelsflåten. Disse ble utstyrt med kameraer av ypperste klasse og tok bilder i havner, og av eventuelle militære installasjoner, både i Østen, i Europa, men også når de besøkte sovjetiske havner. Bildene betalte amerikanerne godt for. En annen oppgave var å «organisere» norske etterretningsagenters «besøk» langt inne på sovjetisk territorium. Alt dette skjedde jo før satellittenes tid. At E-tjenesten også var dypt involvert i tilrettelegging for spionflyene, U-2, sine tokt over sovjetisk område, er også et faktum.

De siste årene av sin tjenestetid ble det MM s oppgave å lede oppbyggingen av den elektroniske overvåkningen i Nordområdene, herunder lyttestasjoner/lytteutstyr som overvåket trafikken til den sovjetiske Nordflåten. Da atomubåten Kursk forliste i 2000, var det norsk lytteutstyr som først registrerte katastrofen som var i ferd med å skje.

Den dag i dag seiler et norsk etterretningsskip, Marjata, i Barentshavet. Skipet ble ferdig i 2016 og kostet 1.6 milliarder kr. Det er etterretningsskip nr. 4 med samme navn. Marjata står for forbokstavene til Martens Meyer, hans kone, barn og svigerbarn. Det er vel heller ingen hemmelighet at CIA antakelig regnet MM som en av sine beste «agenter» i vestlig etterretningsvirksomhet på 1950- og 60-tallet. Norge var altså en meget aktiv medspiller for alliert forsvarsevne under «den kalde krigen».