Jeg har alltid vært stolt av å være fra Kristiansand og er en av de som virkelig ikke kunne bodd andre steder enn nettopp her.
Men, etter stadig å lese historier om fattigdom i byen vår, kjenner jeg på en liten skam.
Temaet dukket sakte og diskre opp i medier litt tilbake i tid, men nå har det økt noe enormt. Jeg stiller spørsmål om hva som kan gjøres og når det skal bli gjort noe. Dette må bli sett på som en hastesak!
Livet blir ofte ikke som vi har tenkt, og ting skjer som gjør at man kan havne i en økonomisk krise. Det at barn må kjenne på at de ikke får bursdagsgave, bursdagskake eller selskap som andre, er klart hjerteskjærende. Men, her må vi også se på hvordan foreldre kjenner på ting. De må sitte med en følelse av å ikke kunne gi det andre gir til barna sine.
Som barn lærte jeg tidlig at vi må dele med andre, og det tenker jeg flere ble oppdratt til. Dette blir viktig nå og fremover, har du noe du ikke bruker eller noe til overs, gi det til noen som trenger det.
De fleste av oss er ikke i denne situasjonen, har penger til julegaver, mat, klær og mer enn nødvendig. I denne tiden håper jeg både styrende politikere og vi andre kan sette hjertet først, og prioritere deretter.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.