Norge har innført studieavgift for studenter fra land utenfor EU. Det vil få umiddelbare konsekvenser for mangfoldet ved norske universitet. For studieprogram med en internasjonal profil, vil det også gå direkte utover kvaliteten i utdanningen.

Det har blitt stadig vanskeligere å opprettholde globalt mangfold ved internasjonale studieprogram i Norge. Studenter fra land utenfor EU har lenge vært en nedprioritert gruppe. Først forsvant finansieringen av masterstudenter fra land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, land vi ofte refererer til som det globale sør. Deretter ble stipendordningene (Kvoteprogrammet) avviklet. Samtidig har det blitt stadig vanskeligere å få oppholdstillatelse for studier i Norge. Studenter fra land som Somalia og Etiopia får i dag så godt som automatisk avslag på søknad om studieopphold i Norge. Litt etter litt minsker kontakten med verden utenfor Europa. En studieavgift for studenter utenfor Europa er et solid adjø til global utdanningssolidaritet.

En studieavgift for studenter utenfor Europa er et solid adjø til global utdanningssolidaritet.

For studier som diskuterer globale utfordringer som fattigdom, økte forskjeller og migrasjon, fremstår det særlig paradoksalt at europeiske studenter slipper gratis inn, mens studenter fra verden utenfor møtes med en avgift på 130.000 kroner.

Regjeringen går langt i å antyde at studenter fra land utenfor EU kan erstattes av EØS-studenter. Vi vil minne om at studenter bidrar inn i læringsmiljøet med erfaringer fra sine respektive hjemland og sosioøkonomiske bakgrunn. Da vil det ikke gå ubemerket hen at studentgruppen er dominert av de pengesterke. Norge viser med denne ordningen hvordan forskjellsbehandling settes i system. Hvem er de som har råd til å betale denne avgiften? Antakeligvis medlemmer av en global middelklasse, som like gjerne kan søke seg til betalingsstudier i USA eller Storbritannia.

Dersom det er et mål for departementet at norske universitet fortsatt skal være attraktive for internasjonale studenter, må man se viktigheten av å sikre god representasjon fra verden utenfor Europa. Våre studieprogram i global utvikling har hatt søkere fra hele verden, mangfold i studentgruppen knyttet til land, klasse og erfaringer har gjort studiene særlig interessante. Det foregår viktig læring på tvers av kulturer og erfaringer, og studenter får muligheten til å bygge gode internasjonale nettverk på vår egen campus. I møtet med studenter fra det globale sør opplever vi at norske studenter får et løft og en forståelse de ikke ville fått uten disse medstudentene. Å sikre internasjonalt mangfold er del av vårt kvalitetsarbeid. I internasjonaliseringen som foregår på campus trenger vi ikke bare europeiske studenter, men også de afrikanske, asiatiske og latin-amerikanske.

Den nye politikken om skolepenger undergraver viktigheten av internasjonalt mangfold på arenaer for dannelse, kunnskapsutvikling og meningsbryting. Og dette i en tid hvor vi i økende grad trenger å snakke sammen. Det er et tankekors at Russland og Kina har sterke interesser i land utenfor EU, mens Europa er i ferd med å tone ned interessen. Utdanningssektoren bør være en arena hvor landegrenser bygges ned, ikke opp. Utdanning er en av nøklene til utvikling og et gode for de mange. Her burde Norge vist vei, ikke rygget baklengs inn i fremtiden.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.