De har rigget scenen, med lys og rekvisita, de regisserer stykket med tekst, bilder og video godt anført av skuespillere fra politikk, media og finans. Det er nesten så en ikke tror sine egne øyne og ører over hvor lettlurte de tror sitt publikum er noen ganger. Eller så kan det være at de lever i sin egen illusoriske verden og er totalt uvitende om hvor fanatiske og pompøse de fremstår.
Bare denne uken har vi vært vitne til et par akter fra Lederen av Politisk Kvarter i Fædrelandsvennen som åpenbart vitner om at de blander fiksjon og virkelighet i den håp at publikum lar seg forføre. I tirsdags-akten den 20. juni får vi servert historien om Tonje Brenna av Lederen. Lederen forsøker å forføre sitt publikum med sine ord, og håper at publikum lar seg rive med inn i en verden av spinn. Lederen later til å tro at det Brenna gjorde kunne "befeste et inntrykk av en maktelite som sørger godt for egne nettverk og kontakter, det gir næring til en forestilling om at bekjentskaper og vennskap kan være en hjelp i det øverste sjikt.". Så vidt meg bekjent vet de fleste publikummere, og har visst lenge, at dette ikke er et inntrykk, men kjent modus operandi blant makteliten.
I fredags-akten den 23. juni forsøkes det å male et bilde av at Trettebergstuen ikke visste at det hun gjorde var grunnleggende brudd på elementær habilitetsvurderinger. En del publikummere buet når dette ble fremført, men Lederen står på sitt og tar Trettebergstuen i forsvar fordi "Trettebergstuen sa dette selv".
Om ikke regissørene for Politisk Kvarter tar affære og presenterer mer virkelighetstro akter og scener fremover er jeg redd salene vil tømmes for publikum. Og det er kanskje like greit?
Innlegget er forkortet. Red.