Rundt meg er det julestemning, musikk og pepperkaker. Mens jeg blar gjennom sosiale medier dukker det opp mye juleprat, men så kommer jeg borti en post om grandiosa på julaften. Det er ganske mye latter og tull rundt dette med mat på julaften, og det fikk meg til å tenke… Hvem velger å spise en grandis på en slik dag?

I følge aftenposten.no spiser 3% av Norges befolkning grandiosa på julaften. Dette kan virke morsomt ved første øyeblikk, for det er ironisk å velge det, eller hva? Men, er det den store familien på 30 stykk, de glade naboene som fikk millioner i arv eller den lykkelige familien som er en del av disse 3 prosentene? Jeg tror nemlig ikke at det er morsomt å gjøre narr av dette konseptet. Antakeligvis glemmer vi minoritetsgruppene, folk som er mer sårbare og litt “glemt” i juletiden.

Hva med han som mistet sønnen sin og ble slått i ryggen med depresjon? Hva med hen som aldri ble akseptert av familien på grunn av egen identitet, og derfor velger å ligge alene hjemme enn å møtes med fordommer rundt middagen? Hva med de som ikke har noen? Hva med de som mistet jobben og slet da strømregningene ble dyre? Hva med…

Listen fortsetter, og det finnes utrolig mange der ute som av forskjellige grunner ikke klarer å få til en stor ribbe på bordet. Det er nettopp derfor det ikke skal bli latterliggjort å ha grandiosa på julaften. Livet skjer, og folk blir rammet enten psykisk, økonomisk eller på andre måter. Folk har ikke muligheten til å oppfylle alle ønsker og forventninger som familie eller for så vidt samfunnet stiller.

Jeg tenker derfor grandiosaen er et symbol, som vi skal være mer forsiktige med å omtale og gjøre narr av. Hva kan vi gjøre for de 3%? I desember for de fleste spørsmål om de har fått unnagjort alle julegavene, eller hvilken forelder de skal feire hos. Jeg synes dette er hvor problemet starter. Det setter et slags krav og lager en stereotypi som hele samfunnet forventes å følge. Som enkeltpersoner har vi et ansvar for å ikke stille slike spørsmål, spørsmål med kun to svar. For å bekjempe grandiosa på julaften, kan ikke dem som har mulighet åpne sine dører? Kan vi ikke begynne å spørre «har du et sted å feire jul?» i stedet for spørsmål med forventninger eller baktanker? Alle har et ansvar som enkeltindivider, å skape en inkluderende julaften og juletid. Sammen kan vi sette et mål om å utrydde de 3%, som må spise grandiosa på julaften. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt å velge hva de skal spise, om det så er grandiosa. Men, la oss ha muligheten alle sammen til å ikke måtte spise det. For de som feirer jul, enten alene eller sammen med noen, med pizza eller pinnekjøtt, så håper jeg du gir en tanke til noen andre og sørger for å vise åpenhet, og ikke dømme andres måter.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.