Oppmøtet viser at alle partier tar problemet med prisforskjeller på strøm alvorlig.
Høyre, med tidligere olje og energiminister Tina Bru i spissen, var blant partiene som gikk hardest ut og grunnløst kritiserte regjeringspartiene.
Det er verdt å merke seg at Tina Bru, med sin bakgrunn som tidligere olje- og energiminister, ikke har noen egne løsninger på problemet. Hun fremstår som svært høy og mørk utad, samtidig som hvor hun i tillegg langt på vei sier at det ikke er hennes jobb å komme med løsninger. Bru skylder på at de ikke har fagfolkene i departementene i ryggen. Men man trenger vitterlig ikke departementene for å komme med forslag til løsninger på et politisk problem, noe Høyre til stadighet gjør gjennom sine representantforslag i Stortinget. Det er derimot vanskelig å komme med forslag når man ikke har noen.
Tina Brus eneste forslag er å utforske muligheten for å utnytte strømnettet bedre for å jevne ut prisene. Dette har allerede Olje- og Energiministeren utfordret Statnett på, samtidig som regjeringen har lansert en rekke konkrete grep for å få fortgang i nettutbyggingen. Dette er selvfølgelig Tina Bru fullt klar over, men som kjent er åpne dører lettest å slå inn.
Høyre ønsker ikke endre de underliggende årsakene til dagens situasjon, men står for en politikk som vil forverre situasjonen for bedrifter som sliter med høye kraftpriser. For de store prisvariasjonene mellom NO2 og de andre prisområdene skyldes blant annet at vår region er mer utsatt for prissmitte fra kontinentet gjennom utenlandskablene. Derfor er regjeringen tydelige på at det ikke skal bygges nye utenlandskabler og på at vi må ha mer politisk kontroll over norske kraftressurser. Høyres løsning er derimot å bygge flere nye utenlandskabler, som vil øke prissmitten og kraftprisene i NO2.
Ap/Sp-regjeringen har også besluttet at kraften fra første fase av havvindutbyggingen på Sørlige Nordsjø II skal gå til det norske fastlandet, og ikke til utlandet gjennom en ny utenlandskabel slik Høyre ønsker. For vårt utgangspunkt er at norsk kraftsatsing på Sør-Vestlandet skal komme norske husholdninger og bedrifter til gode.
Strømopprørerne foreslår at flaskehalsinntektene må brukes til å redusere nettleien. Dette er et godt forslag, og noe Statnett allerede gjør. Men de er har begrenset handlefrihet, begrensninger Høyre var den største forkjemperen for å innføre gjennom innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke i 2018. Derfor fikk Statnett senest i sommer nei fra RME om å utbetale 800 millioner til underliggende nettselskaper, som kunne bidratt til redusert nettleie.
Senterpartiet har hele tiden advart mot å gi fra oss handlefrihet i energipolitikken. Vi var en klar motstander av tredje energimarkedspakke, og sier tydelig nei til den fjerde energimarkedspakken. For Senterpartiet har alltid nasjonal kontroll over naturressursene våre vært viktig.
Frp har i det minste snudd i sitt syn på tredje energimarkedspakke, men Høyre har ikke tatt noen lærdom av de siste to årene. De ivrer fortsatt like sterkt for å begrense norske folkevalgtes handlefrihet i energipolitikken ytterligere ved å si ja til EUs fjerde energimarkedspakke.
Strømprisene er urettferdige, og norske bedrifter bør selvsagt ha tilgang på rimelig kraft. Vi er ikke fornøyde med dagens tilstand, og vi anser absolutt ikke situasjonen i NO2 som løst. Regjeringen jobber med å følge opp strømprisutvalget sin rapport, og må komme med nye tiltak som både på kort og lenger sikt bedrer situasjonen i NO2. Vårt klare mål er at regionen skal ha tilgang på nok og rimelig fornybar kraft og nettinfrastruktur som sikrer konkurranselikhet innenlands, og konkurransefortrinn utenlands. Der er vi ikke i dag, men det er dit vi skal.