Fremtiden for innbyggerne i de ulike bydelene i storkommunen er i forandring, og det må nå settes et spørsmålstegn om fremtiden for innbyggerne i de forskjellige bydelene. Slik det er nå har innbyggerne i Søgne og Songdalen frihet til å bevege seg innenfor sitt nærmiljø med et rikt utvalg av tilbud innen handel og tjenesteyting. Tilsvarende tilbud gjelder også for beboerne i Vågsbygd
Innbyggerne på Tinnheia har begrenset tilgang, de har kun en veterinær, Rema-butikk, og en frisør. I de nye bompenge-planene introduseres en ny bom på Tinnheia som ytterligere vil begrense valgmulighetene for Tinnheia, da bom på Tinnheia vil resultere i bomlagt tilgang til Vågsbygd
Lund har ikke vært en del av spleiselaget til nå, de blir nå endel av den nye bompengeløsningen, men Lund er så sentrumsnært at beboere på Lund vil nok ikke bli en stor bidragsyter i en ny bompengeløsning.
Strai, Mosby og mange på Sødalsiden kan bruke Vennesla og kan unngå bom med ny løsning.
Da nærmer vi oss den store forskjellen, på østsiden blir det med den nye bompengeløsningen bomlagt et helt handlesenter som østsidens innbyggere har som sitt nærområde. Politikere som er valgt for å ivareta borgerens interesser vil nå bomlegge alle handelsmulighetene til tusenvis av beboere i deres nærområde, noe som er komplett forkastelig. Finnes det andre steder i Norge man bomlegger en næringspark og et handlesenter som betjener og sysselsetter tusenvis av mennesker daglig?
Ikke er det nok med bom heller, men vi skal få en handel og næringspark som skal ilegges rushtidsavgift !
Nå er det på tide at folket viser sine bekymringer om rettferdigheten i hele prosjektet. Ansatte i Sørlandsparken og innbyggere på østsiden skal nå bære byrden for utviklingsprosjekter som Kjoskrysset, oppgradering av Vestre Strandgata, sykkelbro over Otra, bro til Eg, og til og med en bro til Hunsøya i Vennesla, uten at noen av midlene blir øremerket til det berørte området.
I en tid preget av økonomisk press på vanlige folks økonomi er det derfor nødvendig at beslutningstakere vurderer andre løsninger. Det bør vurderes om man kan sette visse prosjekter på vent, og man bør utrede for å se på alternative løsninger. Sørlandsparken må forbli bomfri slik det tilsvarende er for de fleste innbyggere i den vestlige delen av byen.
Visse politikere har alltid vært «negativ» til utvikling av parken når det gjelder tjenesteyting, så man kan lure på om påfunnet med bom er et drømmesenario for noen.
Hvis vi skal tenke miljø, så burde vi i så fall la nærområdet til parken kunne bruke parken og dermed spare miljøet for unødvendig kjøring samt at man sikrer ansattes arbeidsplasser og økonomi. Det er også viktig å unngå tomme næringsbygg i parken, tap av næringsvirksomhet.
Nå må man kunne kreve at beslutningstakere med handlekraft setter ned foten i disse utfordrende tider.
Til de som eventuelt måtte klare det, de vil bli husket av oss velgere.