Konferansen hadde med seg noen av landets beste fagfolk som beskrev ulike konsekvenser alkohol har for vårt samfunn. Blant det som kom fram, er at media og storsamfunnet bidrar til å overkommunisere positive effekter av alkohol og underkommunisere det negative. Alkohol er eksempelvis den viktigste enkeltfaktoren til redusert helse og tapte friske leveår i aldersgruppen 15-49 år, ifølge sykdomsbyrdeprosjektet ved Folkehelseinstituttet.

I kommentaren bruker kulturredaktøren ordene pietisme og helsemoralisme. Mener Blågestad at det er pietistisk eller moralistisk å fremheve kunnskap om alkoholens samlede effekter? Er det pietisme og moralisme når vi peker på hva som vil være de beste tiltakene om vi vil redusere alkoholbruken i samfunnet? Eller å rette oppmerksomheten mot noe som kan true bærekraften i helsevesenet? Vi mener ikke det er moralisme å informere 15-49-åringer om at alkohol er den viktigste negative faktoren. Det er folkeopplysning. Svært mange vet ikke nok om sammenhengene mellom alkoholbruk og helseskade. Mener kulturredaktøren at dette er informasjon befolkningen ikke trenger?

Mener Blågestad at det er pietistisk eller moralistisk å fremheve kunnskap om alkoholens samlede effekter?

Inngangen i redaktørens kommentar er «Hvor mye ansvar skal samfunnet ta for at noen ikke klarer å styre alkoholinntaket sitt? Hvorfor skal det være vårt problem?» Det vi med flere har belyst er alkoholens skyggesider og ringvirkninger. Mange av utfordringene vi som samfunn prøver å løse, har alkoholbruk som en av flere underliggende drivere. Det være seg at flere får kreft, høye andeler unge som sliter psykisk, selvmordstall vi ikke får ned eller at mange står utenfor arbeidslivet.

Vi har stor forståelse for at mange ikke liker at det kommer budskap som treffer egen alkoholbruk. Men det er ikke storforbrukerne som fyller opp på sykehuset, det er alle moderatbrukerne. «Mange personer med lav risiko genererer flere nye sykdomstilfeller enn få med høy risiko», sier Folkehelsens masselov. Vi kunne like gjerne døpt den alkoholens masselov. Hver fjerde norske sykehuspasient har et helseskadelig alkoholforbruk, viser en rekke uavhengige studier. Derfor er det vårt alles problem. Det viktigste tiltaket for å redusere skadeomfanget er derfor å innføre tiltak som reduserer alle sin bruk.

Vi tror ikke på en ny forbudstid. Alkohol vil forbli en lovlig vare. Veien videre kan handle om å gjøre som vi har gjort på tobakksområdet. Tobakk er lovlig, men det har over mange år vært gjort mange ulike tiltak som gjør at forbruket blir lavest mulig. Der har vi lyktes veldig godt, nå er det kun 2-3 prosent av 18-29-åringene på Agder som er dagligrøykere, ifølge Folkehelseundersøkelsen i Agder 2023.

Avslutningsvis – alkoholbruk er ikke bare en privatsak. Egen bruk påvirker andres bruk, og skadene på uskyldige rundt er ofte større enn hos den som drikker. Vi kan alle gjøre vårt.