Med mangeårig tysk livsledsager og mange venner og kjente i landet er jeg rimelig oppdatert på situasjonen. Vi tilbringer mye tid i Frankfurt am Main, og jeg kjenner landet godt etter å ha jobbet og bodd der i mange år.

Det pågår for tiden en politisk tautrekking om oppdeling av Tyskland i flere pris-soner for elektrisk kraft. Forutsetningen for handel med kraft er jo at «varen», altså den elektriske energien, kan fraktes fra produsent til forbruker. Det kan den i noen grad i Norge, selv om det også her er flaskehalser i overføringslinjene mellom prisområdene.

Men i Tyskland, og i mange andre deler av Europa, er det ikke tilfellet. Kraften kommer gjerne fra det lokale energiverket, og prisen på kraften til forbruker er avtalemessig regulert. Og akkurat som i Norge er prisen for strømmen den samme om du er fattig eller rik. Med flere titalls millioner som lever under, på og like over fattigdomsgrensen er strømprisen et viktig element i levekårene for store deler av befolkningen. Som alle har stemmerett, og som belønner de politiske strømninger som tjener deres interesser. Å overlate prisen på strøm til fri handel på et strømmarked utenfor politisk kontroll, slik man har prestert i Norge, vil derfor være politisk risikosport. Det ønsker tyske politikere å unngå. I alle fall hvis de har tenkt å opprettholde politisk stabilitet og unngå sosial uro. For ikke å snakke om å bli gjenvalgt!

Så når ACER nå skal «ta fatt i Tyskland», slik det antydes i en artikkel på nettstedet Energi og klima, så tror jeg det er ønsketenkning. For det er langt fra Berlin til Brüssel, og enda lengre fra Brüssel til Ljubljana i Slovenia, der ACER har sitt hovedkontor. Berlin er ubetinget den største bidragsyter i EU. Uten Tyskland er EU ferdig. Og uten EU er ACER «out of business». Det vet selvsagt EU-byråkratene både i Brüssel og i ACER.

Dagens tyske regjering er en koalisjon av SPD (sosialdemokratene, Aps søsterparti), FDP (fridemokratene, liberalistisk næringsvennlig parti) og Die Grüne (miljøparti). Det er en regjering med svært forskjellige partier, og ledet av en vag og forsiktig kansler, Olaf Scholz. Han sliter med manglende politisk autoritet, og hans koalisjonsregjering kan fort «gå opp i limingen». Da kommer trolig nyvalg.

På landsdekkende meningsmålinger ligger partiet AfD (Alternativ for Tyskland) stabilt på rundt 20 prosent av stemmene. Partiet er karakterisert som høyreekstremt og antidemokratisk, og har inntatt en rekke ytterliggående standpunkt som vil endre Europa radikalt. EU skal f. eks. avvikles, NATO oppløses, Putin skal få viljen sin i Ukraina, og millioner av flyktninger og innvandrere skal tvangsutvises. I deler av Tyskland, særlig i øst, har AfD godt over 30 prosent av velgerne bak seg. Med en valgordning med sperregrense på 5 prosent uten utjevningsmandat betyr det at det antidemokratiske ytre høyre ved nyvalg kan få rundt 30 prosent av mandatene.

De som måtte tro at mot denne politiske bakgrunn skal ACER kunne diktere Tyskland, har ikke forstått hva som nå ulmer i landets politiske grunnvoll.

Eneste regjeringsalternativ er da en storkoalisjon av de demokratiske partiene som vil slite med samarbeidet på grunn av indre motsetninger. Resultatet blir en ustabil tysk regjering som vil kunne gi ytterligere næring til de som forakter demokratiet og ønsker en autoritær styringsform.

Frykten for denne utvikling har over hele Tyskland sendt hundretusener av nervøse innbyggere ut på gatene de siste ukene for å demonstrere for demokrati og rettsstaten. I Frankfurt am Main var ti-tusener med i demonstrasjon på torget (Römer) og tilstøtende områder. Slike spontane demonstrasjoner kommer ikke uten grunn. De kommer fordi demonstrantene føler at trusselen mot demokratiet er reell. Sporene fra Weimar-republikkens siste dager skremmer.

De som måtte tro at mot denne politiske bakgrunn skal ACER kunne diktere Tyskland, har ikke forstått hva som nå ulmer i landets politiske grunnvoll. De nærmeste måneder og år vil avklare den videre utvikling. For demokratiet og rettsstaten må forsvares. Det gjøres best ved en politikk som ivaretar interessene til de brede lag av befolkningen. Tilgangen på energi, og prisen på denne, er et viktig element i disse interessene.