Jeg har selv vært en del av byen uteliv og kulturliv, og bruker det mindre enn før, ikke bare grunnet nytt liv i forstaden, men fordi det er lite som frister, og et prisnivå som ofte er avskrekkende. Men i motsetning til Aleksandra vil jeg ikke legge skylden på de andre gjestene. At «treige sørlendinger elsker middelmådighet» er en lite fruktbar generalisering, dersom hun faktisk ønsker seg endring.

Sørlandssenteret har tappet Kvadraturen (og andre kommunesentra) for handel og, det aller viktigste for et levende byliv, mennesker, i snart 40 år. Det er primært de største, kommersielle virksomhetene som har råd til å leie i Markens – primært som et utstillingsvindu. Det er naivt å tro at dette ikke påvirker tilbudet og markedet for uteliv.

Boligpolitikken i byen har ett formål: holde markedet «stabilt», med byspredning som virkemiddel. Med høy dispensasjonsiver brettes byen ut mot sine grenser, før det snakkes om skolestruktur eller busstilbud, og bilen er det sentrale kommunikasjonsmiddelet. Kristiansands viktigste fortettingsgrep har vært byggingen av to(!) bydeler kloss på Sørlandsparken. Dette leser vi aldri om i Abito?

Bussmetro løftes som et fremadrettet grep for infrastrukturutbygging, men den er i beste fall et nytt, fint navn på et gammelt nett. Bydelene som hevdes å ligge inntil metroen, har en avstand på flere kilometer fra den. For egen del bruker metroen tre-fire gange så lang tid som bilen. Den må blant annet innom Sørlandsparken, og står fast i rushet.

Gentrifisering av Kvadraturen er ikke til å unngå, og de fleste gråhårede er en velkommen og ikke minst velbemidlet del av utelivets økosystem. Men det bygges for mye for de rike og eldre på bekostning av unge i etableringsfase – som kan forestille seg et liv uten bil – og som ønsker seg mer av utelivet enn fredag og lørdag kveld. En kan jo også spørre seg hva et levende studentmiljø i sentrum kunne bidratt med, om ikke annet enn på markedsinnflytelse, de siste tyve årene, hvor de var hensatt til en kjellergarasje på Gimlemoen.

Monopolene ser FVN ut til å være vàr mot å kritisere – mulig fordi de selv er en del av ett? Men det er ikke bare Mat&Uteliv som har tilnærmet monopol. Få huseiere og tilnærmet monopol blant vareleverandører påvirker også tilbudet. Markedsstøtte (joint marketing) fås etter hvor mye en selger, og er helt sikkert lovlig. Men det er tydelig hvordan den hindrer nyetablering og ikke minst mangfold.

Det finnes garantert momenter jeg har oversett. Og jeg lever helt fint med FVNs vitsing om sørlendinger, altså. Men fremfor AI-genererte artikler om salgsrekorder på eiendom, kan FVN kanskje heller få gravegruppa til å undersøke rammevilkårene for utelivet?