Yemane Teferi ble 59 år gammel. Som ungdom på 1970-tallet bisto Yemane en frigjøringsbevegelse i Eritrea. Da han ble avslørt, flyktet han fra hjemlandet. Det førte til at han i 1990 kom til Sverige og åtte år senere til Norge. Men oppholdstillatelse, det fikk han aldri. Denne dagen markerer vi i Solidaritetsungdom i dag fordi vi som samfunn får vi ikke lov til å glemme hvilket liv vi tvang Yemane til å leve. Vi kan ikke godta at det fortsetter å være sånn her i Norge!
Yemane Teferi var en papirløs migrant, også kalt ureturnerbare migrant. Da han som asylsøker fikk avslag på sin søknad mistet han nesten alle sine rettigheter. Han, som mange andre, hadde ikke rett på verken helsehjelp, bolig, arbeid eller utdanning. Dette førte til at alle av Yemane sine siste år i Norge ble brukt til nesten ingenting, fordi han hadde ingen muligheter.
Han kunne vært en større ressurs for samfunnet vårt. På lik linje som at dagens papirløse kan være en større ressurs. Han var en mann med mye å gi, et sprudlende engasjement og et ønske om en bedre verden, det fikk han aldri mulighet til å hjelpe oss med. Dette fordi han manglet papirer, han manglet rettigheter, helt grunnleggende menneskerettigheter. Uten papirer kan man ikke arbeide eller gå på skole i Norge, det er et ødeleggende system.
Videre kan man spørre seg, når tilstandene er så ille, hvorfor dro han ikke? Hvorfor drar de ikke? Svaret er at han, som mange andre, ser på det som en for stor risiko å dra, og bestemmer seg for at det er bedre å bli. Et annet faktum er at Norge ikke har utleveringsavtaler med enkelte land, som gjør det mer krevende å reise. Yemane fortalte selv at han var redd for å reise tilbake, og vi vet at det var preget av mye vold og farlige soningsforhold. Ethvert medmenneske vil forstå hvorfor han velger å bli.
I dag minnes mange mennesker rundt omkring i landet Yemane Teferi sin død. Han har blitt et symbol på uretten som begås mot papirløse. En påminnelse om at ikke alle, selv her til lands, får oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter.
Norge har fått kritikk for sin behandling av papirløse migranter og senest i 2022 kritiserte FN Norge for å bryte menneskerettighetene ved å ikke tilby tilstrekkelig helsehjelp til disse menneskene. Slik situasjonen er i dag finnes det svært få tilbud, og mange av ordningene som finnes fungerer ikke i praksis. Et eksempel for å illustrere dette er at de egentlig har krav på hjelp fra spesialisthelsetjenestene, men ikke fastlege for å få en henvisning dit. Det er mange slike hull i systemene som er med på å gjøre livene deres enda mer utfordrende.
Dette omhandler også Kristiansand og Agder. Derfor mener vi i Kristiansand Solidaritetsungdom at det lokalt må opprettes en finansieringsordning for sykehus, fastleger og kommunale helseinstitusjoner, der man kan få refundert utgifter til helsehjelp gitt til papirløse migranter, inntil man får på plass en bedre nasjonal ordning. Det er ikke riktig at de av oss som er papirløse ikke får hjelpen de trenger, når de trenger den.
Vi i Solidaritetsungdom krever at regjeringen gir mennesker uten lovlig opphold rett til nødvendig helsehjelp. At det gis arbeidstillatelse for ureturnerbare asylsøkere inntil retur er mulig. Og at det gis lovlig opphold uten begrensninger til alle ureturnerbare asylsøkere som har oppholdt seg i landet i over en viss tid. Dette handler om at må ha nok solidaritet i oss til å kunne behandle de rundt oss med en grunnleggende respekt og medmenneskelighet.