Det er mange som bærer ansvar i denne triste saken. Helsedirektoratet, som står bak den knusende rapporten, har selv, år for år, godkjent regnskapene og gitt styre og generalsekretær signal om at slik pengebruk, helt forskjellig fra hva de offentlige helseinstitusjonene kan tillate seg, er helt i orden.

Den sist innleide konsulent, Ansgar Gabrielsen, har sparket Natasha Pedersen. Men hadde ikke foreningen et styre som tilsatte sin generalsekretær og ga henne tillit? Kan de bare trekke seg når det brenner under føttene på dem? Revisoren må jo ha sett hvordan pengene ble brukt. Fikk generalforsamlingen noen kritiske anmerkninger?

Politikere bærer et tungt ansvar.

Fremskrittspartiet var barnehospicets fremste våpendrager. Er det greit at Åse Michalsens gikk over fra statsråd til ansatt i Foreningen For Barnepalliasjon?

Høyre sto sterkt bak. Hvorfor? Var det ideologisk begrunnet begeistring for private helseinstitusjoner?

Ordfører Skisland i Kristiansand har brukt 76 millioner kommunale kroner for å huse barnehospicet. Han avviste de advarsler han fikk om at forholdene i foreningen var tvilsomme. Mette Gundersen satt i foreningens hus-styre og var gruppeleder for Arbeiderpartiet.

Det har ikke manglet på motforestillinger. Da NOU’en om palliasjon i Norge, «På liv og død» ble laget satt Natasha Pedersen i komiteen og tok dissens. Da gikk flertallet i komiteen til det skritt å skrive en tilleggserklæring som advarte mot dissensen.

Siden har et usedvanlig samlet fagmiljø gått mot planene om et barnehospice i Kristiansand. Og det på ingen måte slik Tove Skyttemyr og andre skrev i et innlegg i Fædrelandsvennen, som en heksejakt mot FFB.

Tvert i mot har fagmiljøene saklig og informativt argumentert for hvorfor hospice er en for lengst tilbakelagt idé i omsorgen for de med kortere livsutsikter. Legeforeningen og Barnelegeforeningen, sykepleierforbundet, de spesialiserte barnepalliative fagmiljø på Rikshospitalet, lokale fagfolk, barneleger, barnepsykologer, spesialister i palliasjon, alle har argumentert i mot.

I tråd med NOU’en inneholder ikke de norske retningslinjer for barnepalliasjon noe hospice. De er bygget på et desentralisert system knyttet til sykehusene og kommunale institusjoner der folk bor. Retningslinjene skal gi støtte til bedre hverdager for de familiene som lever med alvorlig syke barn.

«Dødende barn» er Foreningen For Barnepalliasjons appellerende slagord, promotert av godt betalte konsulenter. De faglige råd ble altså neglisjert. De som bevilget penger hadde større tiltro til denne foreningen uten faglig og vitenskapelig forankring.

Ikke nok med neglisjering av fagfolkene: «Løvemammaene» er den største, og antagelig den mest representative pårørendeforeningen for familier med alvorlig syke barn. De er blitt ignorert.

Det er mange steiner å snu for undersøkende journalister, som med få unntak, i årevis har unnlatt å utøve kritisk journalistikk på en av de mest effektive lobbyorganisasjonene vi har sett.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.